Informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, er enig i Jenssens prognose, men mener at e-boka er en suksess allerede i dag. «Tom Harald Jenssen vil også snart oppleve gleden av å kunne kjøpe en bok noen snakket om på trikken bare 30 sekunder etterpå», sier han til DN.

- I et gryende e-bokmarked hvor markedet er svært lite, vil det være helt umulig for forlagene å gi slike betingelser, sa Fredrik Nissen i Gyldendal til Bok & samfunn tidligere i år.

Nå har Den norske Forleggerforening og Norsk oversetterforening blitt enig om en midlertidig e-bok-avtale som varer fram til utløpet av 2012. I denne avtalen blir oversetterne honorert etter et stigeprinsipp, og hvor e-bok-honoraret øker i takt med økte salgstall.

Oversetteren skal ha 750 kroner ved kontraktsinngåelse på e-bok. Når salget passerer 500 eksemplarer skal oversetteren få utbetalt 3250 kroner. Hvis salget av boken passerer 1000 eksemplarer, utbetales det resterende honoraret etter Normalkontrakten, som er 15 % av opprinnelig oversetterhonorar. Avtalen er ferdig fremforhandlet, men ikke formelt signert ennå.

- Vi har kommet forlagene i møte og vært sjenerøse i denne første oppstartsfasen på e-bøker. Men etter 2012, når e-bok-markedet har begynt å vokse, vil det ikke være aktuelt med en trinnvis modell, sier Cecilie Winger, leder i Norsk oversetterforening.

Per Olav Solberg er redaktør i Bok & samfunn

Forlagenes skepsis til det prestisfjefylte Bokhylla-prosjektet tiltar. Det er ikke underlig. Fra forelesningssaler rapporteres det om studenter som leser pensumlitteratur på iPader og bærbare PCer, gratis gjennom Bokhylla.no, mens forelesere som har skrevet bøkene undrer seg over hva som skjer og registrerer at de går glipp av royaltyinntekter på de fysiske bøkene som er i salg i bokhandelen. Ser man på listen over de ti mest leste titlene på Bokhylla, er svært mange titler pensumbøker ved norske læresteder, utgitt av akademiske forlag. Forlag som Gyldendal Akademisk, Universitetsforlaget, Pax og Pedagogisk Forum har titler på topp-ti lista akkurat nå. Gyldendal Akademisk har begynt å trekke titler ut av Bokhylla, nettopp fordi tjenesten konkurrerer med titler som er i salg. Fagbokforlaget har valgt å trekke alle sine titler fra Bokhylla. Spørsmålet er om forlag som Pax og Pedagogisk Forum er like bevisste, og om de i det hele tatt vet at de trolig går glipp av inntekter, som følge av at relevante pensumtekster er gratis tilgjengelig på Bokhylla.

Det mest urovekkende med Bokhylla-satsingen er at den i realiteten er det eneste breddetilbudet av e-bøker på norsk som finnes i dag. Man venner dermed markedet til at e-bøker er gratis. Her får man et stort utvalg tekster av svært høy innholdsmessig kvalitet, og prisen er kroner null. Det er bare å ta for seg. Bokbransjen kunne neppe gjort det vanskeligere for seg selv når de omsider skal lansere en kommersiell e-bokløsning en gang i løpet av vinteren eller våren, og hvor innholdet nødvendigvis må ha en pris. Hvorfor i all verden gikk forlagene med på å la Nasjonalbiblioteket tilgjengeliggjøre titallstusen tekster fra hele 1990-tallet, hvor mange titler er i aktivt salg og svært relevant, ikke minst i det akademiske markedet? Det enkle svaret er at forlagene var for naive da Bokhylla-ideen ble lansert. Hadde man bare gått et tiår tilbake i tid, til 1980-tallet, ville mye av skaden vært unngått. Men 90-tallet er selvsagt mer aktuelt enn 80-tallet, og det var viktig for Nasjonalbiblioteket å gjøre Bokhylla så relevant som mulig, for nettopp å finne ut av brukeratferd i en digital verden. Bokhylla er et treårig prøveprosjekt, og ble lansert i mai 2009. I I løpet av 2012 skal Bokhylla evalueres, og det skal bli interessant å se hva utgangen blir og om tjenesten legges ned, opprettholdes eller utvides.

Det er også interessant å følge pengene og pengestrømmene når man analyserer Bokhylla.no. Bokhylla er gratis for oss boklesere, men ikke for Nasjonalbiblioteket. De har forhandlet med Kopinor om en sidepris per skannet side, noe som gir rettighetsorganisasjoner verderlagsinntekter av det som er gjort tilgjengelig av tekster. 10 millioner kroner forhandles det om i disse dager. Inntektene tilbakeføres til organisasjoner som Den norske Forfatterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening for å nevne to. Dermed kan det fort oppstå en konflikt mellom organisasjonenes interesser på den ene siden og forfatternes interesser på den andre, og som jo er medlemmer i disse organisasjonene. Utvides Bokhylla-prosjektet, betyr det at organisasjonene øker sine inntekter som de kan bruke på forfatterstipender og lignende. Forfatterne derimot, kan gå glipp av individuelle royaltyinntekter ved en utvidelse. Bokhylla vil trolig også intensivere debatten rundt individuelle versus kollektive vederlagsordninger. Balansegangen mellom forfatternes og organisasjonenes interesser kan være hårfin, og er ikke alltid sammenfallende.

Cappelen Damm har valgt en prisstrategi hvor ny skjønnlitteratur skal koste rundt 250 kroner som e-bok, ca. 100 kroner billigere enn den fysiske utgaven. Forlagskonsernet opererer med en bokhandelrabatt på 20 prosent til digitalbok.no, e-bokhandelen som de selv eier og som de dermed ikke har trengt å forhandle med om vilkår. Spørsmålet er om Cappelen Damms definering av både e-bok-pris og bokhandelrabatt blir utgangspunktet for de andre forlagenes prisstrategi og i deres forhandlinger med bokhandelkjedene om e-bok-rabatt.

- Vi registrerer at Bonnier/Egmont-eide Cappelen Damm kjører en strategi som avviker fra det de fleste norskeide forlag har tenkt å gjøre. Men vi andre kan ikke være bundet av det den første sier. Vi får se hvor vi ender. Vårt mål er å opprettholde leserinteressen, men med en prissetting som gjør at forlag, forfattere og de andre leddene kan ha akseptable vilkår, sier Haugen videre til Klassekampen.

Forfattere og forlag har ennå ikke klart å bli enige om en royaltyavtale for nye e-bøker. Cappelen Damm har inngått en egen avtale med sine forfattere på e-bøker, men når den endelige avtalen mellom Forfatterforeningen og Forleggerforeningen er klar, vil også Cappelen Damm benytte seg av den.

- Når den endelige avtalen foreligger, vil de bestemme våre forfatteres royalty. Den avtalen vi foreløpig har inngått med våre egne forfattere vil jeg ikke si noe om, sier administrerende direktør i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, til Dagens Næringsliv.

Dersom forfatterne får bedre felles royaltyavtaler på e-bøker enn hva Cappelen Damm gir sine forfattere i dag, betyr det at Cappelen Damm vil tape marginer dersom de står fast på å holde e-bok-prisen på 250 kroner.

Leder i Forfatterforeningen, Anne Oterholm, har vært opptatt av at e-bøker ikke skal koste for mye, samtidig som at forfatterne ikke skal få mindre betalt per solgte eksemplar av en e-bok enn en p-bok.

- Jeg vil ikke si noe om 249 kroner er en riktig pris, men forfatterne er opptatt av at e-bøkene ikke gir oss lavere inntekter, sier hun til Dagens Næringsliv.

- Jeg har realistiske forventninger og tenker at dette er en tjeneste som må bygges opp litt etter litt. Men det er viktig at vi har en del forlag og et utvalg å tilby publikum samme dag som tjenesten lanseres. Målet er at 20 norske forlag er klare med innhold til lanseringen, sier Mossige.

Les også: Nå lanseres iBooks i Norge

Finn Jørgen Solberg, forlagssjef i Vega Forlag, vil i første omgang gjøre rundt 20 titler tilgjengelig som e-bøker i iBookstore når tjenesten lanseres, forhåpentligvis en gang før jul.

- “Blücher” av Alf R. Jacobsen er en av titlene vi lanserer på iBooks og vi kommer til å legge oss på et prisnivå som er 20-30 prosent under prisen for den innbundne utgaven, sier han.

Det betyr at “Blücher” fort vil koste i underkant av 300 kroner på iBookstore. I tillegg vil Vega tilby en del backliset som er i salg i pocketutgaver i dag i den nye kanalen.

- Her tror jeg en pris på rundt 99 kroner vil fungere svært godt, sier Solberg.

- Hvorfor har dere valgt å inngå kontrakt med iBookstore?

- Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å tilby våre forfattere og rettighetshavere innhold i alle kanaler hvor det finnes kunder og et marked. iBooks er en av mange slike kanaler. Det er en katastrofe at den norske bransjeløsningen for e-bøker stadig utsettes, og for meg ville det vært merkelig å ikke takke ja til en henvendelse fra Apple når de kommersielle betingelsene er til å leve med. Og det er de i dette tilfelle, synes Solberg.

30 prosent av inntektene av boksalget går til Apple, 70 prosent går til forlaget, som igjen må betale forfatterne royalty.

- Hva tenker du er salgspotensialet i denne kanalen på kort sikt?

- Markedet er ikke modent ennå, og jeg har ikke alt for store forventninger. Lydboken av “Blücher” har solgt rundt 800 eksemplarer, og jeg har liknende forventninger til “Blücher” som e-bok på iBooks, sier han.

- Vi har fulgt med på app-markedet lenge, og jobbet med dette konseptet det siste året. Å publisere applikasjoner er temmelig omfattende, og vi har jobbet med å standardisere teknologien slik at det blir enklere og billigere for forlagene å gi ut bøker som applikasjoner, sier Fred Stave, daglig leder i Paragallo.

Selskapet har utviklet et konsept de kaller AppBoka og som er en standaridsert applikasjon hvor man kan putte inn e-bøker, lydbøker og såkalte hybridbøker. En hybridbok er et mer multimedialt produkt hvor man benytter både tekst, lyd og levende bilder til å skape en ny type bokopplevelse.

- Tror du bokapplikasjoner vil kunne ha et eget liv, ved siden av selvstendige e-bokløsninger som iBooks og Kindle?

- E-bøker man får tilgang til gjennom tjenestene du nevner, er standard tekstbøker hvor man i prinsippet har overført den analoge boken til et digitalt format. Applikasjoner gir helt andre muligheter for å lage hybridbøker og helt nye typer bokprodukter. Her ser jeg et stort potensiale i app-markedet. Romanene til Tom Egeland og Anne Holt i app-format, vil gi en del tilleggsmateriale i form av video med forfatterne og annet stoff. Dette gir en merverdi som ikke en vanlig e-bok kan tilby, sier Stave.

Samtidig er Stave klar på at man nå er i en veldig tidlig eksperimentfase, og hvor man må teste ut ulike konsepter for å finne ut mer om markedet.

- Det er interessant å se at en applikasjon som Tambar, utgitt på Gyldendal, er en bestselger på iPad. Det sier noe om potensialet, og at barnesegmentet er et spennende område å satse i. Forlagene vi samarbeider med prøver seg med litt ulike produkter for å høste erfaring, og man kommer til å lære mye underveis om hva som fungerer best i dette markedet. Men forlagene må bruke ressurser på å markedsføre disse nye tjenestene, det er ikke bare å gjøre en app tilgjengelig på appstore, så går resten av seg selv. Man må ha gode markesstrategier for å lykkes, mener Stave.

Paragello henviser til forlagene når det kommer til prising av applikasjonene, men prisnivået skal ligge godt over Tambar-applikasjonen som Gyldendal selger til 39 kroner.

Tambar-appen er for tiden en favoritt blant iPad-brukere.

Gyldendal er det forlaget som er klart mest aktiv når det kommer til å teste ut bokapplikasjoner på plattformer som iPad og iPhone. Forlaget hadde tidligere  i høst suksess med en applikasjon om sopper, og prøver seg nå i barnesegmentet. De har også et titalls reiseguide-apper til salgs.

“Tambar”-appen er basert på Tor Åge Bringsværds billedbok “Tambar er et troll”, illustrert av Lisa Aysato. I appen er det forfatter Tor Åge Bringsværd som leser bokens tekst høyt, mens man følger med på illustrasjonene. Appen har blitt svært godt mottatt blant Appstore-kundene.

- Vi er overrasket over at interessen har vært så høy. Appen har vært ute i markedet i tre dager, og allerede første dagen ble den lastet ned ca. 750 ganger, sier Einar Ibenholt, forlagsdirektør i Gyldendal.

Appen koster 39 kroner på App store, mens den fysiske barneboken “Tambar er et troll” koster 199 kroner i bokhandelen.

- Vi er nå i en pilotfase hvor vi tester ut hvordan digitale produkter fungerer i app-markedet. Dette markedet er dominert av ting som er gratis, og svært mange apper er priset til seks eller ni kroner. Dermed er vi avhengige av å finne en pris, tilpasset betalingsviljen og prisforventningene i dette markedet, og detter er noe av det vi tester ut nå, sier Ibenholt.

- Hvor mange ganger må appen lastes ned før man har tjent inn kostnadene ved å produsere den?

- Det har jeg ingen kommentar til. På generell basis kan jeg si at kostnadene ved å utvikle applikasjoner foreløpig er relativt høye. For oss er det først og fremst læring og utforskning av et nytt medium og en ny markedsplass for oss, og for våre forfattere og illustratører.

Apple tar 30 prosent av utsalgsprisen på alle apper, det betyr at Gyldendal sitter igjen med 27 kroner per nedlasting. Dersom applikasjonen lastes ned 5.000 ganger til sammen, er Gyldendals inntekter rundt 136.000 kroner, men da er ikke forfatterens royalty og momsutgifter tatt med i regnestykket.

- Meg bekjent har ikke Gyldendal planer om å lansere e-bøker på Apples iBook-store som lanseres i Norge om relativt kort tid. Hvorfor er dere ikke like prinsippielle motstandere i app-markedet.

- App-store er et marked som fungerer godt. Utviklnig av digitale produkter er et selvstendig forretningsområde hos oss, uavhgengig av e-bøkene og strategien som legges der. Selv om “Tambar” likner på en e-bok, er det et annet produkt. Og vi er som sagt i en eksperimentfase hvor vi tester ut hvordan produkter basert på tekstlig innhold, kan ha et liv i dette nye markedet, sier han.

- Hva tenker du om at en type billedbok utkonkurrerer alle andre typer betalte applikasjoner på iPad for tiden, inkludert spill?

- Det er veldig gøy, og vi er litt i fyr og flamme her. Det er ikke daglig kost at en ny, norsk barnebok selger i mange hundre eksemplarer hver dag, uansett salgskanal. Men det er lett å se at billedboka passer som hånd i hanske på iPad og liknende tableter. “Tambar” som app er ikke sensasjonelt nyskapende på noen teknologisk måte, og produktet gir seg litt selv. Mottakelsen har likevel vært svært god, rett og slett fordi innholdet er så bra, og den fyller uten tvil et behov, sier han.

- Suksessen betyr at dere lanserer flere barnebokapper i nær framtid?

- Foreløpig ønsker jeg ikke å kommentere hvilke planer vi har. Men det kommer mer.

- Hva med å lansere appen  “Snekker Andersen og julenissen” av Alf Prøysen som en billedbokapp til jul?

- Det er en god idé.

Spørsmålet er om det er mulig å håndheve dette regelverket. Torvund er skeptisk.

- Jeg skjønner ikke hvordan man i praksis skal kunne håndheve dette, sier Torvund til Klassekampen.

Det er den utenlandske leverandøren som er ansvarlig for å oppfylle det norske momsregelverket, men finnes det egentlig noen sanksjonsmidler hvis en utenlandsk aktør velger å selge en e-bok uten moms?

- Så vidt jeg kan bedømme, så er dette systemet basert på frivillighet. Dermed se det ut til å være noe som kan passe for de store aktørene som er opptatt av å framstå seriøse og skikkelige, men det vil nok ikke være like treffsikkert for små aktører som jobber på en helt annen måte, sier Torvund til klassekampen og fortsetter:

- Jeg tror ikke at verken vi eller EU har noen myndighet til å pålegge for eksempel amerikanske aktører å kreve inn en sånn avgift, sier Torvund.

Dersom Torvund har rett, kan det bli svært vanskelig å sikre at det norske e-moms-regelverket håndheves av utenlandske aktører.

- Jeg hadde håpet at bokbransjen kunne bevege seg. Mitt håp er at bokbransjen kan endre sitt standupunkt – for null moms på e-bøker er urealistisk, sier han til Dagens Næringsliv (DN)) og viser til et EØS-direktiv som krever minimum fem prosent moms på nye tjenester.

Medlemmene i MBL jobber nå med å få gjennomslag for momsfritak for papiraviser, mens ukepresse, fagpresse og digitale tjenester får en felles, lav momssats på åtte prosent.

- En lav moms på e-bøker er en fremtidsrettet og offensiv løsning jeg tror både Høyre og Arbeiderpartiet kunne enes om. Derfor er det viktig at bransjen står samlet, sier Mugaas videre til DN.

Leder i Forleggerforeningen, Geir Berdahl, er ikke avvisende til utspillet fra Mugaas, selv om strategien i dag er å jobbe for null moms på e-bøker.

- Standpunktet om nullmomssats står fast. Men det er klart vi må ta dette utspillet alvorlig og diskutere det, sier han.

Per Olav Solberg er redaktør i Bok & samfunn.

Bokbransjen kritiseres fra en nærmest samlet opinion for å være trege med lansering av norske e-bøker. Noe av kritikken er berettiget, men å snakke om dette som en skandale er en overdrivelse. Det som imidlertid kan komme til å bli en skandale, er utvalget av norske e-bøker bokleserne vil få tilgang til når tjenesten endelig lanseres. Utvalget blir sannsynligvis svært lite, og de som forventer å få tilgang til en stor backlist av eldre titler, blir nok skuffet.

Årsaken handler om kostnadene det innebærer å gjøre en fysisk boktekst om til en e-bok. Det aller meste av forlagenes backlist er ikke lagret som digitale filer, men eksisterer kun i bokform. Selv for utgivelser mellom 1990 og 2000 er det noe tilfeldig hva som finnes av ferdige digitale bokfiler hos forlagene og som enkelt og billig kan gjøres om til e-bøker i Epub-format. Et forlag som Gyldendal har hatt dårlige systemer for lagring av digitale bokfiler, og det er for eksempel svært tilfeldig hva som finnes av digitale tekster mellom 1990 og 2000.

Et av poengene med Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt, er nettopp å hjelpe forlagene til å digitalisere kulturarven slik at ikke forlagene trenger å gjøre denne jobben selv. Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og forlagene innebærer at forlagene får fri tilgang til de innscannede filene, slik at de kan videreforedles i forlagene til e-bok-filer av høy kvalitet. Men dette er ingen enkel prosess. Den filen forlagene får tilbake fra Nasjonalbiblioteket er en såkalt OCR-scannet tekst, hvor korrekturfeilene florerer. Det betyr at filen må gjennom en helt ny språkvask, samt annen elektronisk tilrettelegging. Denne jobben kan fort koste mellom 5.000 og 10.000 kroner per fil, og det sier seg selv at dette kostnadsmessig kan bli en vanskelig oppgave for forlagene.

Noe av hovedformålet med å gjøre bøker tilgjengelig som e-bok, har for forlagene vært å kunne ha alle sine forlagsrettigheter i salg, og sånn sett få utnyttet den lange halen maksimalt og tjene penger jevnt og trutt på den store bredden. Dette er hele forretningsmodellen til Google Books og Google Editions, men i det norske markedet, som jo er svært lite, kan kostnadene ved å gjøre en tekst tilgjengelig digitalt, langt overstige inntektene i overskuelig framtid. Og jo lengre tidshorisonten er, jo mindre er trolig forlagenes vilje til å gjøre en stor andel av backlisten tilgjengelig som e-bøker. Den lange digitale halen kan i Norge dermed vise seg å bli veldig, veldig kort.