– Skjønnlitteratur kan være en måte å forstå politikk og historie på, mener Susan Abulhawa. Hennes roman «Morgen i Jenin» gikk rett inn på bestselgerlisten.
– Skjønnlitteratur kan være en måte å forstå politikk og historie på, mener Susan Abulhawa. Hennes roman «Morgen i Jenin» gikk rett inn på bestselgerlisten.
Kamila Shamsie skrev fire bøker uten at verden la merke til henne. Etter at hun ga ut «Brente skygger» har det meste av tiden gått med til å reise fra land til land.
Tina Åmodt (24) debuterer med boken «Anleggsprosa», en samling tekster der handlingen foregår på en byggeplass. – Mitt prosjekt har vært å gjøre håndverket om til tekst, sier forfatteren.
Svenske Karin Brunk Holmqvist var 50 år gammel da hun debuterte som skjønnlitterær forfatter og 60 da hun begynte å skrive for fullt. – Jeg har gjort det til min spesialitet å skrive om gamle, sære mennesker, sier skåningen. Nå er hun inne på bestelgerlisten i Norge også.
Tore Skeie ville ikke skrive en tradisjonell faktabok, men en historie som kunne leses fra perm til perm med en rød tråd gjennom hele historien.
Azar Nafisi skrev «Å lese Lolita i Teheran» uten å vite at det skulle bli en internasjonal bestselger. Nå har hun skrevet en ny, og langt mer personlig bok. «Det jeg aldri snakket om» handler om forholdet til moren – men den gir samtidig et historisk og kulturelt bilde av Iran.
Handlingen i ungdomsromanen til Simon Stranger er lagt til Kanariøyene. «Barsakh» er imidlertid langt fra noen «Syden-roman». – Det har vært til tider vært en vanskelig bok å skrive, sier forfatteren.
Bjarte Daviknes Klakegg debuterer med kortprosa-samlinga «Heliumhjarte», der lesaren blir dradd inn i avgjerande episodar i livet til vanlege folk. – Eg føler meg som ein heldig person, som har fått det til å klaffe: Å få gitt ut ei bok ved sidan av eit yrkesliv, seier han.
Da ingen litterære agenter viste interesse for Lisa Genovas roman, tok hun saken i egne hender. «Print on demand» ble løsningen, og et år senere sto forlagene i kø for å sikre seg «Alltid Alice».
Cecilie Holck skapte seg likegodt et fiktivt land når hun skulle debutere som forfatter. I tekster som veksler mellom det absurde og kjølig referende, prøver hun å la alle representanter fra landet «Norg» få komme til orde.
En ferietur til Danmark ble utgangsunktet for Kjersti Viks debutroman Mandø.
– Det var en ganske mislykket ferie, men jeg opplevde landskapet som inspirerende og poetisk, sier hun.
Halfdan W. Freihows roman «Du er ikke sann» kommer sannsynligvis til å bli høstens «snakkis» i bokbransjen.
Debutant Kjersti Annesdatter Skomsvold synes i utgangspunktet man kan le av alt. Også av en gammel dame som er redd ingen kommer til å huske henne når hun dør. Derfor har debutboka blitt en av årets morsomste bøker.
Margaret Skjelbred vokste opp med gudsfrykt og helvetesangst i et haugianermiljø. Nå har hun skrevet en kjærlighetserklæring til foreldrene med utgangspunkt i morens uutgitte roman.
Romandebutant Preben Z. Møller har utstyrt den aldrende, sexkjøpende hovedpersonen i «Deflora» med sitt eget navn. Slik unngår han å distansere seg fra både aldringens og prostitusjonens virkelighet.
Mina Bai hadde en lang vei å gå før hun fikk gitt ut debutboka «Djeveljente», en roman med handling fra Iran. Til gjengjeld har hun blitt belønnet med svært gode kritikker.
I Julia Kahrs (24) debutbok «Sølvrevene» møter vi lille Sille Steen som tror hun er død fordi ingen legger merke til henne. Boka lanseres som høytlesningsbok.
– Det er en kjærlighetserklæring fra foreldre når de setter seg ned med barnet sitt og leser fra en bok, sier Julia Kahrs.