Bok og samfunn

For ekstrem til å være realistisk, har enkelte anmeldere skrevet om Guro Sibekos romandebut. – Jeg aksepterer at enkelte litteraturvitere fra Oslo 3 har et litt annet syn på hva som er realistisk enn meg, svarer Sibeko.

Christian Valeur romandebuterer med et humoristisk formeksperiment om miljøvern. Miljøvern i det små åpner for komikk, mener forfatteren.

Takket være søsteren, som så en annonse i VG, debuterer læreren Elisabeth Havnsund som serieforfatter. Handlingen i «Kobberhjerte» er lagt til Røros på 1600-tallet.

Jens Nordahl brukte ni og et halvt år på debutromanen sin. Men da han stod med det ferdige eksemplaret i hendene, var han nesten litt lei seg.

Kristine Tofte debuterer med fantasyromanen «Song for Eirabu». Boka er tufta på «Voluspå», og er ei soge om tre kongerike, to unge søstrer og ein spådom om verdas ende.

Lajla Rolstad debuterer med noe så sjeldent som en gotisk skrekkroman. «Nekronauten» slutter så spennende at det kreves en oppfølger.

Tommy Skoglunds diktdebut, «Våkne som en del av naturen», er basert på erfaringenen til et ungt «jeg» når besteforeldrene dør.

Mora i Kjersti Kollbotn sin debutroman «Eg er mamma, eg skal vere god» er langt frå idealbiletet av ei mor. – Rommet for å diskutere morsrolla er så ufatteleg smått, meiner forfattaren.

Kritikerne har kappes om å rose Johan Mjønes for debutromanen «Terminalhastighet». «Et fortellertalent av de sjeldne» og «en fantastisk evne til å formulere det som ikke kan formuleres», heter det blant annet.