Les kommentar om oppkjøpet her.

Årsaken er at Bladcentralen kun distribuerer innhold fra eierforlagene, hvor Gyldendal og Aschehoug ikke har vært inne. Men med oppkjøpet av Aller Forlag endrer dette seg og Gyldendal og Aschehoug kan virkelig begynne å ta opp konkurransen med Cappelen Damm og Schibsted Forlag i dette markedet.

Geir Mork, konsernsjef i Gyldendal ASA, legger ikke skjul på at tilgang til massemarkedet lenge har vært en prioritert oppgave.

- Aller Forlag tok kontakt med oss og Aschehoug, og det er klart at dette var en spennende mulighet for oss, som vil gi oss tilgang til kanaler vi ikke har hatt tilgang til før, sier han.

Gyldendal har faktisk vært inne på eiersiden i Bladcentralen tidligere, fra 1933 og fram til 1974.

- Det var en historisk tabbe at vi ga opp Bladcentralen den gang. Nå skal Konkurransetilsynet vurdere oppkjøpet, og etter at dette forhåpentligvis blir godkjent skal forlaget skifte navn, sier Mork.

Mork er tydelig på at det vil ta tid å bygge seg opp i massemarkedet, men at den strategiske beslutningen er svært viktig for konsernet.

- Vi arbeider i fire store markeder: Allmennbokmarkedet, profesjonsmarkedet, utdanningsmarkedet og massemarkedet. I de tre første markedene er vi meget sterke, mens vi har vært relativt svake i massemarkedet. Nå skal vi jobbe langsiktig for å få en sterk posisjon i dette markedet også. Dette er viktig for forfatterne våre, både de norske og oversatte, sier Mork.

Aller Forlag utgir norsk og oversatt serielitteratur, egenutviklete biografier og aktualitetsbøker, samt bøker for barn knyttet til en samarbeidsavtale med NRK. Forlaget er som sagt andelseier i Bladcentralen og distribuerer bøker til kiosker og dagligvareforretninger i hovedsak gjennom denne kanalen.

Med oppkjøpet vil både Aschehoug og Gyldendal kunne satse mer på å utvikle seriebøker for massemarkedet, i tillegg til å tilby aktuelle pocketbøker i bestselgersjiktet i kanaler hvor man fra før ikke har hatt tilgang. Forfattere som Camilla Läckberg, Jo Nesbø, Stieg Larsson og Unni Lindell vil man framover trolig finne i et stort antall dagligvarebutikker over hele landet.

- Vi er ydmyke i forhold til en kanal hvor vi ikke har like stor kompetanse som andre aktører. Vi skal lære mye og gå gradvis fram og bruke den kompetansen som ligger i Aller Forlag i dag, sier Mork.

Aller Forlag skal drives videre som et selvstendig forlag med egen ledelse og eget styre. Forlagssjef Einar Røhnebæk fortsetter som daglig leder og forlaget overdras til Gyldendal og Aschehoug innen 23. april, ifølge en pressemelding fra Aller-konsernet.

Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, mener det er positivt for bokmarkedet at Aschehoug og Gyldendal også kommer inn på eiersiden i Bladcentralen.

- Jeg synes det bra at Bladcentralen nå også vil kunne distribuere flere forlags bøker på en kraftfull måte i dagligvaremarkedet. En samlet eksponering av bøker fra Cappelen Damm, Aschehoug, Gyldendal og Schibsted vil være en styrke for boksalg i dagligvaremarkedet, sier Jenssen.

- Du er altså ikke urolig for å få større konkurranse i massemarkedet fra dine to hovedkonkurrenter og miste markedsandeler?

- Jeg tenker ikke sånn. For å få til ordentlig kraft i markedet, trenger vi bøker fra flest mulig forlag, mener Jenssen.

Roger Hansen, administrerende direktør i Aller Media, var ikke tilgjengelig for kommentar torsdag formiddag, men har besvart spørsmål fra Bok & samfunn på mail:

- Hvorfor har dere valgt å selge Aller Forlag til Gyldendal og Aschehoug?

- Vi har gjennom de siste 2-3 år (som kjent fra før) jobbet med en restrukturering av virksomheten, der målsettingen har vært – og er – å samle så mye av virksomheten som mulig i ett selskap.

- Er det Bladcentralen som først og fremst har ønsket dette salget, for å få tilgang til å distribuere bøker fra Aschehoug og Gyldendal?

- Både vi i Aller og Aschehoug og Gyldendal er godt fornøyd med avtalen som er inngått. At den også styrker Bladcentralen som distributør på boksiden er en positiv tilleggseffekt.

- Hvorfor blir en del av de nåværende bokseriene i Aller Forlag overtatt av Aller Media AS istedenfor å bli solgt?

- Gjennom forhandlinger har vi kommet frem til at noen av de nåværende bokserier blir overtatt av Aller Media, basert på en felles forståelse av strategiske tanker på begge sider.

- Så det man i realiteten har solgt her, er tilgang til Bladcentralens distribusjonsnett?

- Nei. Vi har solgt et aksjeselskap, inkludert rettigheter, utgivelser og forpliktelser, der også ansatte vil følge med.

Aller Forlag eier 14,29 prosent av Bladcentralen som til sammen har sju ulike eiere med samme aksjeandel. Av bokforlag er Cappelen Damm AS og Schibsted Forlag AS inne på eiersiden.

Et sentralt spørsmål framover er hvordan dette oppkjøpet vil påvirke konkurransesituasjonen på distribusjon i massemarkedet og hvorvidt små og mellomstore forlag uten tilgang til Bladcentalen vil ha noen mulighet til å nå ut i dette markedet. Bok & samfunn vil følge opp disse spørsmålene framover.

Forlagsdirektør i Samlaget, Tove Lie, har utfordringer på inntektssiden.

- Vi er i den vanskelige situasjonen hvor vi må prøve å gasse og bremse samtidig, konstaterer forlagsdirektør i Samlaget, Tove Lie.

Forlaget har hatt gode år i 2007 og 2008, mye grunnet Kunnskapsløftet og godt salg av læremidler. Omsetningen i 2008 var 108 millioner kroner med et drifstsresultat på 11,2 millioner kroner.

- 2009 blir et helt greit år. Omsetningen har som ventet gått ned, uten at jeg har tallene helt klare. Men vi ender omlag på budsjett. I år forventer vi en ytterligere omsetningssvikt på skolebok på mellom 10 og 15 millioner kroner, sier hun.

I forbindelse med Kunnskapsløftet og innføring av ordningen med gratis læremidler i videregående skole, lovet politikerne å bevilge tilstrekkelig med penger slik at skolene villa ha mulighet til å bytte ut læremidler hvert tredje år i gjennomsnitt.

- Spørsmålet er om disse pengene blir bevilget og om de vil bli brukt til innkjøp av læremidler og ikke til andre offentlige oppgaver. I tillegg skaper NDLA utfordringer for oss, og totalt sett oppleves skolebokmarkedet temmelig uforutsigbart akkurat nå. Dette er ikke noe som bare rammer Samlaget, men hele skolebokforleggeriet, sier Lie.

Forlaget har hatt mange ansatte i midlertidige stillinger i forbindelse med Kunnskapsløftet, men forlaget innser likevel at de må omorganisere i forlagshuset for å kompensere for omsetningstap og mulig resultatnedgang.

- Vi startet en prosess mot slutten av fjoråret for å møte den virkeligheten vi ser vil komme. Samtidig som vi må redusere våre kostnader, er vi også nødt til å satse, ikke minst innen det digitale feltet. Det er ikke mye penger å tjene på digitale læremidler og e-bøker ennå, samtidig er det viktig å være inne i dette markedet i konkurranse med andre for ikke å sakte akterut. Men det er utfordrende å bruke mye penger på et område når man ikke har oversikt over når det vil begynne å gi inntekter, sier Lie.

Direkte konsekvenser av prosessen i Samlaget er at tre personer har sluttet og to er permitert. I tillegg har forlaget opprettet en egen digital avdeling for å styrke seg på dette feltet. I denne avdelingen har de også lagt produksjon og IT.
- Dette har hittil vært en seksjon i utdanningsavdelingen, men blir nå oppgradert til en egen avdeling og vil ha det totale ansvaret for all produksjon i huset, inklusive e-boksatsingen vår, sier Lie. e

Forlaget har også slått sammen redaksjonene for sakprosa og skjønnlitteratur, under fellesnavnet Samlaget Litteratur. Den andre redaksjonen i forlaget heter Samlaget Utdanning. Forlaget har også opprettet en egen informasjonssjefstilling som skal ha totalansvar for kommnikasjon og informasjon for hele forlaget.

- I tillegg har vi reorganisert markedsavdelingene slik at de blir en del av redaksjonene. Dette er et konkret grep for å kunne markedstilpasse oss enda bedre, både i allmenn- og undervisningsmarkedet, sier hun.

- Kan du utdype dette? Betyr dette en mer kommersiell profil og mindre satsing på smalere utgivelser?

- Det er stor forskjell mellom å markedsføre og selge bøker i skolebokmarkedet enn i almennmarkedet. Det er fortsatt bredde som gjelder og kvalitetsforleggeri både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Samlaget formål er å spre det nynorske skriftspråket til flest mulig, derfor satser vi i tillegg mer på oversatt litteratur og det du kaller for kommersielle titler. Her har vi gode erfaringer både med Anna Gavalda og Alice Seebold, sier Lie.

Og det er nettopp skjønnlitteraturen Tove Lie er mest fornøyd med i 2009.
- Vi budsjetterte med nedgang på grunn av skoleboksalget, og vi kommer ut ca. som forventet. Vi har hatt tidenes beste skjønnlitterære år i Samlaget, men økningen her kompenserer likevel ikke for tapet på skolebok, konstaterer Lie.

Av skjønnlitterære titler som gjorde det ekstra godt på Samlaget i 2009 nevner Lie «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr, «Lykka er ein sjeldan fugl» av Anna Gavalda og «Saman er ein mindre aleine» i pocketutgave, også av Gavalda.

Samlaget har til sammen rundt 40 ansatte. Forlaget mottar årlig rundt 10 millioner kroner i statsstøtte.

Nå er forlaget slått konkurs, og styreleder Axel Colle forklarer konkursen med enkle ord.

- Vi har hatt for høye kostnader og for lave inntekter. Så enkelt er det. Samtidig er det liten tvil om at bokbransjen har hardnet til de 5-7 siste årene, og vi har lidd under dette og fått det vanskeligere i forhold til bokhandelkjedene, sier Colle.

Orion Forlag gir ut faktabøker og sakprosa, en bokgruppe som har hatt det tungt i 2010 hvis man tar en titt på innkjøpsstatistikken.

Orion Forlag skal ha omfattende gjeld. Hvor mye vil ikke Colle oppgi.

- Det jeg kan si er at det er høye kreditorregninger fra sist sommer, og noen forfattere vil dessverre også bli skadelidende. Så får vi se om de kan få noe royalty tilbake når boet gjøres opp. Vi holdt forlaget gående i høst for å få med oss julesalget, og gjeldssituasjonen i forlaget er bedre nå enn i sommer. De forfatterne som har solgt bøker i løpet av høsten og julesalget vil få utbetalt royalty, sier Colle.

Forlaget har i dag fire ansatte som nå mister jobben. For to år siden jobbet det sju personer i forlaget.

Axel Colle spår en vanskelig tid for flere forlag i Orion-segmentet:

- Mellomstore forlag som i hovedsak satser på faktabøker og sakprosa vil nok kunne få det tøft framover, sier Colle.

Orion Forlag omsatte for ca. 16 millioner kroner i 2009, ifølge styrelederen.

Spørsmålet nå er om andre forlag vil se noen verdi i varelageret til Orion og sikre seg dette.

NRK Aktivum omstrukturerer for å spare kostnader. Fem personer i forlagsvirksomheten blir berørt. (Illustrasjon hentet fra NRK Aktivums nettsider)

Beskjeden fra styret setter uten tvil en demper på julefeiringen for de ansatte som nå blir berørt av omleggingen.

- Dette er leit og alvorlig for alle som berøres. Dessverre medfører omleggingen vi nå gjør at noen mister jobben. Tre personer på salgssiden og to på redaksjonssiden blir berørt, sier forlagsdirektør i NRK Aktivum, Jørgen Klafstad.

Fra å opptre som egen utgiver, skal NRK Aktivum nå tilbake til en modell hvor forlaget selv står for konsept- og idéutvikling, mens selve det redaksjonelle arbeidet rundt bokutgivelsene, inkludert markedsføring, blir lisensiert ut til ulike samarbeidspartnere.

- For vår bokproduksjon betyr dette konkret at vi vil ta kontakt med andre forlag som vil ta hånd om selve utgivelsen, men i tett samarbeid med NRK Aktivum, presiserer Klafstad.

Hovedårsaken til omleggingen er ifølge Klafstad for høye kapasitets- og produksjonskostnader i forhold til den reelle tilgangen på innhold fra NRK, samt klart fallende markeder for DVD og lydbok.

- Vi vil søke å få til et tett samarbeid med profesjonelle aktører både på redaksjons- og distribusjonssiden, der målet er å styrke NRK som merkevare og skape økt synlighet for ulikt NRK-innhold. NRK Aktivum skal bidra med inntekter til NRKs programproduksjon, og omleggingen vil redusere våre kostnader og dermed øke bidraget til programproduksjonen, sier Klafstad.

- Det betyr at det var en feilslått strategi å bygge opp en egen forlagsredaksjon i NRK Aktivum for noen år tilbake?

- Delvis. Men vi har hatt mange kommersielle suksesser de siste årene og det har vært jobbet godt i forlaget. I år kan vi vise til både enkelttitler og konsepter som har gjort det svært godt på bestselgerlistene. Eksempler på dette er dokumentarbiografien om Tikken Manus, Oddgeir Bruasets «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og flere barnetitler solgt gjennom Barne-TV uka i bokhandel. Forlagsdriften har gitt oss verdifull kompetanse som vi tar med oss videre. Vi kommer til å redusere våre kostnader, uten at dette skal gå utover kvaliteten da dette er essensielt for hvordan vi ønsker å bli opplevd av forfattere, forhandlere og kunder, sier han.

- Betyr omleggingen færre utgivelser og enda mer kommersiell profil?

- Antall utgivelser avhenger av dialogen med våre samarbeidspartnere og vurdering av potensialet på både synlighet og kommersialitet ut fra de redaksjonelle ideene. Det vil fremdeles være NRK-innhold fra radio, TV og nettugaven som vil ligge til grunn for det redaksjonelle arbeidet, presiserer Klafstad.

Omleggingen innebærer at forlagets forhandlerkunder, forfattere og forbindelser i 2010 vil få nye kontakter gjennom NRK Aktivums eksisterende og nye lisenspartnere. Alle avtaler som er inngått som egen utgiver vil forlaget fullføre i sin helhet.

Nylig ble det klart at Mads Nygaard overtar etter William Nygaard som konsernsjef i Aschehoug, men ifølge Spjeldnes har omorganiseringen ingen sammenheng med lederskiftet som skjer i mars neste år.

Faktaredaksjonen slåes nå sammen med redaksjonen for barn og ungdom, og her vil Marianne Brattland bli redaksjonssjef. En felles salgs- og markedsavdeling får også ny form, ledet av Even Høegh Kaalstad.

Men omorganiseringen er ikke ledd i en nedbemanningsprosess, ifølge forlaget.

- Det er en realitet at vi har hatt noe naturlig avgang, men det er minimalt i sammenhengen her. Det er ikke sånn at vi nedbygger staben eller reduserer satsingen på noen måte, tvert om, sier Spjeldnæs til DN.

Vega Forlag gir ut bok om krysseren Blücher til våren, ført i pennen av Alf R. Jacobsen.

- Vi er svært fornøyd med at Jacobsen kommer ut med denne boken hos oss til våren, sier forlagssjef i Vega Forlag, Finn Jørgen Solberg.

- Betyr dette at Jacobsen har byttet forlag fra Aschehoug til Vega?

- Jeg kjenner ikke til Jacobsens planer framover. Jeg konstaterer bare at vi har fått kontrakt med ham på denne boken, og det er vi som forlag veldig glad for, sier han.

Alf R. Jacobsen har skrevet en rekke historiske sakprosabøker og thrillere på Aschehoug. Titler som «U2-Affæren» og «Forlis», og ikke minst hans fem bøker om krigen i Nord-Norge har gjort Alf R. Jacobsen til en anerkjent sakprosa- og dokumentarforfatter.

Vega Forlag skriver følgende om Blücher-boka i sin vårlistekatalog:

«Fortellingen om Blücher beskriver, ved hjelp av øyenvitneskildringer fra begge sider, hele det skjebnesvangre forsøket på å erobre Oslo – innenfor rammen av Operasjon Weserübung. Boken skildrer konsekvensene på norsk og tysk side og ser nærmere på hvilken rolle etterretningstjenesten spilte i tiden umiddelbart før overfallet.»

Harald Engelstad, sjefredaktør i dokumentaravdelingen i Aschehoug, sier at Alf R. Jacobsen fortsatt skal gi ut bøker på Aschehoug.

- Det er ikke uvanlig at sakprosaforfattere også påtar seg oppdrag hos andre forlag, og dette får ingen betydning for Alf R. Jacobsens tilknytning til oss, sier Engelstad., sier Engelstad.

- Hva tenker du om at han har valgt å gi ut en bok om Blücher på Vega Forlag og ikke hos dere?

- Her kom initivativet fra Vega, og det ville vært uredelig om vi skulle ha realisert deres idé. Samtidig sier dette noe om hvor vanskelig det er for en forfatter av Jacobsens kaliber å livnære seg av å være forfatter i dagens litteraturnorge. Han er avhengig av oppdrag fra flere hold for å kunne livnære seg av skrivingen.

- Og dette er forskjellig fra før?

- Tradisjonelt har bøkene til Alf R. Jacobsen solgt mellom 5.000 og 7.000 eksemplarer. Biografien om Svend Foyn som han ga ut i fjor, solgte bare 2.000 eksemplarer. Det illustrerer at noe er i ferd med å skje i dokumentarlitteraturmarkedet. Mange forfattere får det tøffere, sier Engelstad.

- Hva mener du er årsaken til fallet i salgstall?

- Dels var dette en bok i en annen sjanger enn Jacobsens lesere har vært vant til, men det kan også være grunn til å problematisere kjedenes innkjøpspolitikk og måten de velger ut bøker på. Mens enkeltbutikker før kunne kjøpe inn mye selv, skjer nå det meste på kjedenivå. Får man ikke inn kampanjetitler i de sentraliserte innkjøpene, stopper en bok fort i markedet. Mange sakprosaforfattere rammes av dette problemet og må kompensere ved å ta på seg alle de oppdragene de kan få, sier Engelstad.

- Det var ingen selvfølge for meg å søke på denne jobben, sier Mads Nygaard.

Det var mange journalister til stede da Mads Nygaard møtte pressen for første gang etter å ha fått jobben som ny konsernsjef i Aschehoug. Beslutningen ble tatt i styret i går formiddag, og Mads Nygaard ble presentert for de ansatte i Aschehoug på et allmøte i morges.

- Det var ingen selvfølge for meg å søke på denne jobben. Det var først da stillingen ble utlyst, at jeg tok det endelige valget om at denne jobben ønsket jeg å søke på. Fra da av la jeg alt annet til side og var opptatt av å gjøre mitt beste for å få jobben. Dette er en av de mest følelsesladede dagene i mitt liv og en helt fantastisk dag for meg, sa Mads Nygaard under pressekonferansen.

Ifølge styreleder Harald Norvik var det omkring 20 kandidater til stillingen, og mellom 5 og 10 som søkte aktivt. De resterende kandidatene var det Hodejegerne som tok kontakt med direkte, ifølge styreleder Harald Norvik.

- I siste fase var det mellom fem og ti kandidater igjen som var genuint interessante for denne stillingen. Det har vært en helt åpen prosess med svært sterke kandidater, og vi er trygge på at vi har funnet fram til den beste av dem. Mads’ utdannelsesbakgrunn og samlede jobberfaring i forlags- og mediebransjen har gjort oss sikre på at han er den beste til å lede forlagshuset videre, i en stadig mer krevende bransjesituasjon, sa Harald Norvik.

Mads Nygaard var forbeholden med å komme med egne visjoner for Aschehoug i tiden som kommer, og han ønsket ikke på det nåværende tidspunkt å svare konkret på hvilke endringer han vil gjøre som forlagssjef når han tiltrer 1. april neste år. Han nevnte den digitale utfordringen som en av de mest sentrale både for Aschehoug og for bokbransjen som helhet.

- Du har bakgrunn fra Rokade, en virksomhet som går inn i bedrifter for å omstrukturere dem. Det er lett å tenke at du raskt vil gå i gang med å omstrukturere Aschehoug som konsern?

- Jeg kan ikke se at det er grunnlag for noen dramatisk snuoperasjon i forlaget. Som konsernsjef må jeg påse at bedriften er skrudd sammen på en måte som løser de oppgavene man har satt seg fore på en best mulig måte. Jeg er ingen tilhenger av endringer for endringens skyld, jeg må sørge for at virksomheten arter seg slik den bør gjøre.

- Det faktum at du er så tett på forlaget, vil det gjøre det vanskeligere å gjennomføre endringsprosesser enn hvis du kom helt utenfra?

- Dette er et av de spørsmålene jeg har stilt meg selv oftest. Men jeg opplever ikke at jeg er så tett på forlaget som mange kanskje tror og som ligger implisitt i spørsmålet. Det ville helt klart vært en ulempe hvis jeg hadde følt det slik. Dersom det er riktig å endre noe, skal man gjøre det, gjennom gode prosesser i forlaget.

Harald Norvik utdyper:
- At Mads Nygaard har familietilknytning til forlaget er et forhold vi har hatt grundige diskusjoner om i styret, gjennom hele prosessen. Det som gjør oss veldig trygge, er den selvstendigheten og uavhengigheten han står for, i kraft av hele sin bakgrunn og personlighet.

- Aschehoug er et konsern med mange ulike delområder, både forlag, bokhandel, bokklubb og distribusjon. Er du en konsernleder?

- Jeg mener at min allsidige bakgrunn her kommer til anvendelse. Det er mange fellesnevnere og røde tråder i alle selskapene, samtidig som det er store ulikheter mellom dem. Å være bivsst på likhetene og ulikhetene er en sentral oppgave å si måte, sa Nygaard.

Greenbook skal selge alle sine bøker via forlagets nettside.

- Vi utvikler læremidler til 5-6 fag, og er i full gang med å snakke med skoler og andre kunder, sier Annie Haver.

Det Stavangerbaserte forlaget har fått mye medieoppmerksomhet for å satse utelukkende på digitale læremidler. De er nå i gang med et pilotprosjekt hvor tre skoleklasser i Stavanger, Bergen og Haugesund skal teste ut en naturfagbok i løpet av skoleåret. Men noen konkrete utgivelser har ikke forlaget klare enda.

- Går utviklingen i forlaget saktere enn dere først hadde antatt?

- Nei, ikke egentlig. Det å starte et helt nytt selskap krever mye tid. Vi skal skape et design, vi skal markedsføre oss og ikke minst skaffe ansatte. Det har vært så mye å forholde seg til, og det har kommet på toppen av det å utvikle produkter. Men når har vi fått på plass ansatte og sjefsredaktør, og vi har valgt plattform. Det tar tid å få en god organisasjon.

Ingen konkrete salg

Produktet Greenbook satser på, er det de kaller en multibok. Haver forklarer at det er et digitalt læreverk som inneholder alle de pedagogiske læremidlene eleven skal ha tilgang til, fra læreplanen til lydfiler, filmsnutter og kalkulator. De digitale bøkene skal også være offline, slik at elevene ikke må gå på nettet for å innhente informasjon. Annie Haver sier at forlagets første kommersielle utgivelse kommer i 2010.

- Og vi har snakket med innkjøpere som viser stor interesse for bøkene.

- Har dere gjort noen konkrete salg enda?

- Nei, ikke noe som har kommet helt inn på konto. Men vi har fått intensjonsavtaler fra skoler som sier de har lyst til å være med i 2010.

Regnskapstallene  til forlaget viser negative tall for oppstartsåret 2008, med et negativt driftsresultat på over 2 millioner kroner.

- Hvordan finansierer dere selskapet de første årene?

- Vi har fått et etablererstipend fra Innovasjon Norge, og resten er egenkapitalfinansiert fra solide og gode eiere.

- Når regner dere med å gå i pluss?

- Vi har prognostisert at vi vil gå i pluss i 2012. Kostnadene de første årene er store, men imens andre forlag vil ha store kostnader hele tiden, vil de avta vesentlig hos oss når vi har fått rammene på plass.

God elevrespons

På nettsidene til forlaget står det at Greenbook primært gir ut digitale læremidler for grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og etter/videreutdanning. Annie Haver utdyper at også det private næringsliv vil være potensielle kunder etter hvert.

- Store selskaper satser enormt mye på e-læring i dag. Men det som ligger til grunn for at vil gjør, er at det skal handle om læring, sier hun.

- Så dere vil ikke satse på noe annet enn læremidler?

- Ikke de første årene. Vi vet jo ikke hvordan krystallkula ser ut etter det. Nå er vi først og fremst veldig spente på hvordan det vil gå med pilotprosjektet på skolene. Vi fikk raskt flotte tilbakemeldinger fra elevene, som er glade for at de finner alt på ett sted. Da tenker jeg at vi har truffet, for det er jo det vi ville. Det er kjekt å få respons på det vi mener er styrken vår.

Nå kan både Dan Brown og Schibsted smile hele veien til banken.

- Dette skjer uhyre sjelden, sier Pål Erik Skramstad, salgssjef i Schibsted Internasjonale Bøker. 

- Det er bare Harry Potter som kan sammenligne seg, legger han til.

I løpet lanseringsdagen 15.september solgte oppfølgeren til «Da Vinci-koden» over én million eksemplarer i USA, Canada og Storbritannia. Men Skramstad hadde beskjedne forventninger, og sa til Bok & samfunn i august at han håpet på et salg på rundt 10 000 eksemplarer. 

- Hva tror du er grunnen til det høye salget?

- Boka har vært veldig mye i media, og mange av bokhandlene underbestilte på forhånd. I Norge har vi ikke hatt så veldig mye erfaring med å selge mye av engelsk hardback, når man ser bort fra Harry Potter. Men nå er forlaget utsolgt i England, og vi blir tomme i dag, forteller han.

Det betyr at mellom fem og seks millioner bøker har blitt revet unna i løpet av uka. Trykkeriene er nå i full gang med å produsere et nytt opptrykk, og Skramstad sier han håper de vil motta flere bøker til det norske lageret mot slutten av uka. 

- Hvorfor har bokhandlerne stilt seg så avventende til å forhåndsbestille boka?

- Det er tross alt noen år siden Dan Brown var på bestselgerlistene med «Da Vinci-koden», og når det går en tid, blir man litt usikker. Vi har tidligere sett eksempler hvor det har gått for lang tid mellom en bestselger og oppfølgeren, og da går gjerne lufta litt ut av det. 

Kan bli årets mestselgende 

«Det tapte symbol» blir tittelen på den norske utgaven av boka, som kommer i salg i bokhandelen 20.november. Bazar forlag har vært optimistiske, og trykket opp et førsteopplag på 100 000 eksemplarer. Men Skramstad tror ikke den norske utgaven vil ta markedet fra den engelske.

- Hvis vi når 20 000 eksemplarer, er vi fornøyd med det. Jeg tror vi kommer til å selge langt utover høsten.

- Det tyder på at «The lost symbol» kan bli årets mestselgende bok internasjonalt. Tror du den kan bli det i Norge også?

- Ja, det er det ingen tvil om.

William Nygaard har ca. et halvt år igjen som konsernsjef i Aschehoug. Spekulasjonene rundt hvem som blir hans arvtaker er dermed igang.

Det var på et allmøte torsdag formiddag at de ansatte i Aschehoug fikk vite at William Nygaard nå gir seg som konsernsjef i H. Aschehoug & Co.

- Det var med sprukken stemme jeg meddelte de ansatte at jeg nå skal gi meg. Men livet går sin gang, og jeg skal i gang med en ny fase av et aktivt liv, sier han.

- Jeg ønsker å engasjere meg mer i arbeid rundt ytringsfrihet og menneskerettigheter, blant annet gjennom norske PEN i tillegg til ulike konsulentoppdrag, sier Nygaard om hva han tenker å gjøre etter 31. mars neste år, som er hans siste dag på jobb i Aschehoug.

Nygaard har gjort flere større strategiske valg i slutten av karrieren. Oppkjøp av 60 prosent av faktabokforlaget Spektrum, oppkjøp av filmselskapet Snøball og overtakelsen av hele Norli Gruppen i vinter er to eksempler.

- Det går bra med Norli. Underskuddet blir halvert inneværende år sammenlignet med i fjor. Og i 2010 er kjeden i balanse. Jeg er glad for dette, for Norli er en svært viktig breddebokhandel i Norge, sier Nygaard.

På spørsmål om hva han mener er det viktigste han har oppnådd i sin tid som øverste sjef i Aschehoug, er det ingen konkrete saker som dukker opp. Men snarere en filosofi og tenkemåte.

- Aschehoug bygger på et samfunnspolitisk verdigrunnlag, som konkret innebærer utgivelse av bredde og kvalitetslitteratur innen mange områder. Dette er også en forutsetning for å gi ut kommersielle titler. Denne balansen mellom børs og katedral er fortsatt særdels viktig i forleggeriet. Det jeg er mest opptatt av nå, er at bokbransjen får i havn en ny Bokavtale og tilsvarende rammer for den elektroniske boken. Rammene vi har og har hatt i Norge har betydd svært mye for spredning og utgivelse av norsk litteratur, sier han.

Jakten på etterfølger i gang
Det er rekrutteringsfirmaet Hodejegerne som har fått i oppdrag å finne fram til Nygaards etterfølger. Stillingen vil bli lyst ut snarlig, samtidig som Hodejegerne aktivt vil oppsøke kandidater de mener er relevante.

Harald Norvik, styreleder i Aschehoug, sier følgende om hva styret ser etter hos en arvtaker til Nygaard:

- Vi søker en person som kan videreføre Aschehougs posisjon, kvalitet og renommé i den norske kultur- og litteraturverden. Det er en krevende oppgave, for dette er en konsernstilling, sier han.

Dette er ingen enkel oppgave, for William Nygaard er uten tvil den mest profilerte forleggeren i Norge og i tillegg en sterk kulturpersonlighet.
Derfor presiserer Norvik at man ikke er på jakt etter en kopi av William Nygaard.

- Går man løs på denne oppgaven med det siktemål å finne en kopi av William, da har man feilet. Vi må finne en person med egne sko, ikke en som skal fylle Williams, for å bruke det bildet, sier han.

- Blir det lagt mest vekt på kulturbakgrunn eller konsernbakgrunn når man leter etter etterfølgeren?

- Det er ingen tvil om at man trenger en person som har evne til å drive et stort konsern. På den annen side er det ingen tvil om at personen bør ha forutsetninger for å fylle en rolle i den spesielle bransjen som bokbransjen er. Men med det sier jeg ikke at vedkommende må komme fra bokbransjen, sier Harald Norvik.

- Aschehoug har brukt mye penger i det siste, gjennom oppkjøpet av Spektrum og reorganiseringen av Norli Gruppen. Er det ikke ekstra krevende å gå inn og lede dette selskapet nå?

- Nei, det synes jeg ikke. Aschehoug har en solid posisjon med et godt fundament med solid balanse og egenkapital. Men selve bransjen er i en krevende situasjon, og det kommer til å fortsette tror jeg. Teknologiske forandringer og utviklingen innen læremidler hvor man ser konturene av et statsforlag er utfordringer for hele bransjen, inkludert Aschehoug, sier Norvik.

Spekulasjonene om hvem som vil overta etter Nygaard vil uten tvil starte i dag og ikke være ferdige før den formelle ansattelsen er i havn.

Bransjefolk Bok & samfunn har vært i kontakt med i formiddag, har nevnt Nina Refseth som en kandidat. Refseth har vært forlagssjef i Samlaget og er i dag administrerende direktør i Norsk Filminstitutt.

William Nygaard selv har selvsagt ingen kommentar til hvem han mener bør overta jobben hans.

- Det eneste jeg er opptatt av, er at man finner fram til den som er best egnet til oppgaven, sier han.