Marius Schatvet i Aschehoug er fornøyd med at Aschehoug-konsernet oppnår et positivt resultat på tross av røde tall i Norli.

Aschehoug-konsernet er nå i praksis like store som Gyldendal ASA målt i omsetning. Kun 1,1 millioner kroner skiller de to konsernene fra hverandre på topplinja. Årsaken er at Aschehoug nå eier 100 prosent av Norli, og dette har økt omsetningen i konsernet betydelig. Samtidig bidrar dette til et svakt resultat, men Marius Schatvet, konserndirektør for økonomi og finans i Aschehoug, er likevel tilfreds.

– Vi er godt fornøyd med å vise et positivt konsernresultat for 2009. Dette er blant annet sikret gjennom systematisk og målrettet arbeid innen forleggeri og distribusjon. Til tross for kraftig resultatforbedring gjennom en halvering av underskuddet i Norli, er undskuddet fortsatt betydelig. Ny ledelse og ansatte i Norli har gjort en formidabel jobb, og effektene av tiltakene i lønnsomhetsprogrammet er vesentlig bedre enn vi hadde forutsatt, sier Schatvet.

Norli hadde et underskudd på 61 millioner kroner før skatt i 2009 sammenlignet med et underskudd på 114 millioner kroner i 2008.
- Full effekt av tiltakene i forbedringsprogrammet oppnås inneværende år, noe som skal sikre et positivt resultat for kjeden i 2010, sier Schatvet.

Forlagsdelen i Aschehoug gikk bra i 2009, både Universitetsforlaget, Aschehoug Undervisning og Aschehoug Litteratur, ifølge Schatvet. Jo Nesbø har bidratt godt til Aschehougs regnskap med hele 119.500 solgte eksemplarer av «Panserhjerte» i 2009.

– Jo Nesbø er i en klasse for seg i Norge, men også Tom Egeland gjorde det svært bra og satte ny salgsrekord i fjor, sier Schatvet. Lucifers evangelium solgte 33.600 eksemplarer i 2009, ifølge Aschehougs årsrapport.

– Det er også viktig å huske at vi har et betydelig antall bestselgere innenfor undervisningsområdet som er viktig for resultatet, sier han.

Oktober, som Aschehoug eier 91 prosent av, har en omsetning på 36,2 millioner kroner i 2009. Det er en økning på ni millioner kroner fra 2008. Forlaget oppnår et driftsresultat på 1,9 millioner kroner. Omsetningsøkningen skyldes for en stor del godt salg av de tre første bindene av Min kamp (Karl Ove Knausgård).

Spektrum Forlag, som eies 60 prosent av Aschehoug, hadde derimot en omsetnings- og resultatnedgang sammenlignet med 2008. Omsetningen endte på 44,4 millioner kroner med et driftsresultat på 6,4 millioner.

– Spektrum ble spesielt hardt rammet av innkjøpsbegrensninger og likviditetsproblemer hos flere av bokhandelkjedene første halvdel av 2009. Butikkene prioriterte å selge ut bøker de hadde på lager, sier Schatvet.

- Bøkene fra Hr. Ferdinand vil være et godt supplement til eksisterende utgivelser på Vigmostad & Bjørke, sier forlegger Arno Vigmostad

Les også: Norske Hr. Ferdinand kan bli avviklet

Arngrimsson innrømmer at det har vært tungt å etablere seg i det norske markedet:

- Det er tøffe tider i den danske bokbransjen, og vi vil bruke mer av våre ressurser her. I tillegg har det vært tyngre enn vi trodde å drive forlag i Norge, sier han.

Forlaget har gitt ut ca. 30 titler siden de startet opp i Norge i 2005. Porteføljen består blant annet av en del dansk kriminallitteratur og annen skjønnlitteratur, men salgstallene har ikke stått i stil med forventningene.

Forlaget er kanskje mest kjent for den store, italienske kokebokutgivelsen “Sølvskjeen” som kom ut i 2008. Det er forlagets klare bestselger og den har solgt i ca. 10.000 eksemplarer.

- Dette var en svært kostbar tittel å utgi og den krever et stort salg for å dekke inn kostnadene. Men tittelen har gått i pluss og er nok en tittel som vil ha lang levetid i det norske markedet, tror Arngrimsson.

Vigmostad & Bjørke overtar forlagets backlist og rettigheter, men hvor mye bergensforlaget måtte betale, ønsker ikke Arngrimsson å si noe om.

Utvikling av bøker til små fag i videregående utdanning kan sakke akterut med utlånsordningen. (Illustrasjonsfoto).

Vett & viten gir ut bøker for høyskolemarkedet og videregående utdanning. Forlaget har spesialisert seg på små fag med relativt få elever, og etter at utlånsordningen ble innført i den videregående opplæringen, er det liten økonomi i å utvikle bøker i dette markedet.

- I fag hvor det er noen hundre elever på landsbasis, vil det ikke være økonomisk forsvarlig å komme med oppdateringer av læreverkene. Når elevene kjøpte bøkene selv lot det seg gjøre, men etter at utlånsordningen kom vil skolene kanskje supplere med bare 10 nye bøker i året. Det sier seg selv at man ikke kan oppdatere bøker for et så lite marked. På sikt vil dette medføre dårligere og lite oppdaterte bøker i små fag i videregående opplæring, mener Morten Lien, daglig leder i forlaget Vett & viten.

Forlaget har i dag sju ansatte, men økonomien i videregåendemarkedet er så vanskelig at det kan bli aktuelt å kutte ned på staben hvis man ikke finner andre ben å stå på i andre typer markeder.

- Ca. 50 prosent av omsetningen i forlaget har vært på videregående fram til nå, og vi ser at dette vil falle. Utfordringen blir å finne andre områder som kompenserer for dette bortfallet. Vi er i ferd med å få fotfeste i petroleumsmarkedet og utvikler lærebøker til utdanninger i petroleumsfag, sier han.

Nylig stod forlaget i fare for å måtte permittere flere ansatte etter at en stor kunde ikke hadde gjort opp for seg på en større kontrakt. Men forlaget har nå fått inn pengene, og permisjonstiltak er ikke lenger nødvendig.

Vett & viten har også pensumbøker som benyttes ved Politihøgskolen i Oslo og har også en del medisinske fagbøker som brukes ved ulike medisinske studier. Forlaget må ha mer fokus på utgivelser for høyskoler og universitet framover for å holde inntjeningen oppe.

- Skjer det ikke noen endringer i rammebetingelsene for det videregående markedet, vil nok dette være et forleggeri vi legger dødt i løpet av relativt kort tid. Ettersalget i dette markedet er nå helt borte. Jeg tror ikke myndighetene tenkte godt nok gjennom konsekvensene for spesielt små fag da de bestemte seg for å ha en utlånsordning ved de videregående skolene, sier Morten Lien.

Vett & viten hadde en omsetning i 2009 på 8,2 millioner kroner og et driftsresultat på ca. 400.000 kroner. I 2008 var omsetningen på 7,9 millioner kroner.

Driftsresultatet (EBITA) endte på 21 millioner kroner i 2009 mot 10 millioner året før. Forlaget har klart å kompensere noe for omsetningstapet i tegneseriemarkedet. Bedre marginer på bøker og et generelt kostnadsfokus i 2009 bidrar til et langt bedre resultat, ifølge Rogne.

- Forlagets totale bokomsetning ble bedre i 2009 enn i 2008. Det er fint å kunne registrere at vi har lykkes på de nye arenaene vi har inntatt de siste årene. Vi har bygget opp enn sunn barne- og ungdomsbokportefølje og vi har truffet planken med det oversatte skjønnlitterære forleggeriet. Forfattere som Khaled Hosseini, Victoria Hislop, Kate Morton og Mons Kallentoft er nå velkjente navn for norske boklesere. Det er selvfølgelig morsomt å se bokforleggeriet vårt blomstre og utvikle seg på den måten, sier Rogne videre.

Victoria Hislops «Øya» (pocket) var den boken som iflg Bokhandlerforeningens lister solgte nest mest i Norge i 2009, bak Jo Nesbøs «Panserhjerte». «Øya» i innbudet utgave inntok niendeplassen over de mest solgte titlene. Også Åslaug Hagas roman «I de innerste sirkler» (Schibsted Forlag) kom også inn på bokhøstens topp 10 over nye norske romaner.
 

Tom Harald Jenssen, administrerende direktør i Cappelen Damm, tror det neste tiåret blir svært krevende for forlagsbransjen.

Tom Harald Jenssen er fornøyd, men likevel moderat. Han erkjenner at bokmarkedet ikke vokser inn i himmelen, og at totalomsetningen trolig er på vei ned. Og det i en tid hvor behovet for store investeringer i forlagshusene er større enn på lenge, ifølge Jenssen.

- Sett over tid har det norske bokmarkedet vært svært stabilt. Det er et modent marked hvor utsiktene til høyere omsetning totalt sett er liten.
Samtidig krever den digitale omveltningen vi er inne i store investeringer fra forlagssiden, og det må skje nå. 2010 markerer inngangen til digitaliseringens tiår. Bransjen går mot tøffere tider, sier Jenssen.

Men for å holde oss til 2009 først: Cappelen Damm har ingen grunn til å være bekymret på kort sikt. For selv om bokmarkedet kanskje ikke skal opp, og forlagene dermed kjemper om å ta markedsandeler fra hverandre, har Cappelen Damm vist seg å være svært gode til akkurat dette i 2009.
Konsernets omsetning endte på 1,539.054 millioner kroner mot 1,529.677 i 2008.

- Vi er godt fornøyd med å øke omsetningen i et totalt sett fallende marked. Vi har tatt markedsandeler i undervisningsmarkedet, og har dermed tapt mindre her enn gjennomsnittet i bransjen. Vi har aldri solgt mer bøker i allmennmarkedet enn vi gjør i år, og i tillegg har både Tanum og Sentraldistribusjon levert gode tall. Alle hovedområdene har en positiv resultatframgang sammenlignet med 2008, slår Jenssen fast.

Konsernets driftsresultat etter ordinære avskrivninger kom på 109,9 millioner kroner, noe som gir en driftsmargin på 7,1 prosent som er på nivå med 2008.

Tanum har lagt et svært godt år bak seg i 2009. Omsetningen økte med seks prosent, til 325,1 millioner kroner og driftsresultatet etter ordinære avskrivninger endte på 34,9 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på hele 10,7 prosent, et tall det skal mye til for at noen av de andre kjedene kan matche i 2009.
- Tanum driver fortsatt svært effektivt, og har klart å ta sin andel av salget i en god bokhøst, sier Jenssen.

Et annet svært interessant trekk ved tallene til Cappelen Damm, er at bokklubbvirksomheten har omsetningsvekst. Mens De norske Bokklubbene lenge har slitt med medlemssvikt og omsetningsfall, makter Tanums Bokklubber å øke. Omsetningsøkningen kom på to prosent, uten at Jenssen vil si hvor stor selve bokklubbomsetningen er i tall. Disse ligger inne som en del av totaltallene til Cappelen Damm AS.

- Jeg tror noe av grunnen til at vi øker, kommer av at vi har valgt en modell hvor vi satser på å lage ulike nisjer heller enn å generalisere klubbene. Noen annen god forklaring har jeg ikke, sier han.

Forlagsdelen av virksomheten (Cappelen Damm AS), hvor altså Tanum Bokklubber og tanum.no (24% vekst i 2009) inngår, hadde en omsetning på 1,110.662 millioner kroner i 2009 mot 1,123.592 millioner i 2008. Et fallende undervisningsmarked er årsaken til nedgangen. Driftsresultatet etter ordinære avskrivninger kom på 66,6 millioner kroner mot 58,6 millioner i 2008, noe som gir en margin på seks prosent for forlagsdelen av virksomheten.

Går inn i krevende fase
Selv om 2009 ble bra, er ikke Tom Harald Jenssen like optimistisk som han pleier å være. Han ser store utfordringer i horisonten – og stor usikkerhet.

- Vi går inn i en helt ny epoke. 2010 kan markere begynnelsen på den digitale fasen i forleggeriet og for bransjen som helhet. Og med det dukker mange spørsmål og problemstillinger opp: Hvordan blir etterspørselen etter digitale læremidler? hva blir e-bokas posisjon i allmennmarkedet? hvilken rolle får fysisk bokhandel i et marked hvor e-boka spiller en stadig større rolle og hvordan blir utviklingen for bokklubber i en digital tidsalder? Dette er helt sentrale problemstillinger for bransjen. Utfordringene kommer til å sette krav til betydelige investeringer også i markedet. Derfor tror jeg 2010 kan markere innledningen til tøffere tider for mange aktører i bransjen, sier Jenssen.

Vanskelighetene blir ikke mindre av at det er stor usikkerhet knyttet til avkastning på digitale investeringer:

- E-bokmarkedet er ikke modent ennå, og det vil ta tid å få inntjening på dette området. Samtidig er vi nødt til å handle nå for å tilby innhold der hvor framtidens bokkjøpere vil ferdes i stadig større grad. Det er viktig at vi kan tilby norsk innhold og ikke bare overlate scenen til utenlandske aktører. I et modent bokmarked hvor totalmarkedet neppe skal opp, har vi krevende oppgaver foran oss, slår Jenssen fast.

Forlagsdirektør i Samlaget, Tove Lie, har utfordringer på inntektssiden.

- Vi er i den vanskelige situasjonen hvor vi må prøve å gasse og bremse samtidig, konstaterer forlagsdirektør i Samlaget, Tove Lie.

Forlaget har hatt gode år i 2007 og 2008, mye grunnet Kunnskapsløftet og godt salg av læremidler. Omsetningen i 2008 var 108 millioner kroner med et drifstsresultat på 11,2 millioner kroner.

- 2009 blir et helt greit år. Omsetningen har som ventet gått ned, uten at jeg har tallene helt klare. Men vi ender omlag på budsjett. I år forventer vi en ytterligere omsetningssvikt på skolebok på mellom 10 og 15 millioner kroner, sier hun.

I forbindelse med Kunnskapsløftet og innføring av ordningen med gratis læremidler i videregående skole, lovet politikerne å bevilge tilstrekkelig med penger slik at skolene villa ha mulighet til å bytte ut læremidler hvert tredje år i gjennomsnitt.

- Spørsmålet er om disse pengene blir bevilget og om de vil bli brukt til innkjøp av læremidler og ikke til andre offentlige oppgaver. I tillegg skaper NDLA utfordringer for oss, og totalt sett oppleves skolebokmarkedet temmelig uforutsigbart akkurat nå. Dette er ikke noe som bare rammer Samlaget, men hele skolebokforleggeriet, sier Lie.

Forlaget har hatt mange ansatte i midlertidige stillinger i forbindelse med Kunnskapsløftet, men forlaget innser likevel at de må omorganisere i forlagshuset for å kompensere for omsetningstap og mulig resultatnedgang.

- Vi startet en prosess mot slutten av fjoråret for å møte den virkeligheten vi ser vil komme. Samtidig som vi må redusere våre kostnader, er vi også nødt til å satse, ikke minst innen det digitale feltet. Det er ikke mye penger å tjene på digitale læremidler og e-bøker ennå, samtidig er det viktig å være inne i dette markedet i konkurranse med andre for ikke å sakte akterut. Men det er utfordrende å bruke mye penger på et område når man ikke har oversikt over når det vil begynne å gi inntekter, sier Lie.

Direkte konsekvenser av prosessen i Samlaget er at tre personer har sluttet og to er permitert. I tillegg har forlaget opprettet en egen digital avdeling for å styrke seg på dette feltet. I denne avdelingen har de også lagt produksjon og IT.
- Dette har hittil vært en seksjon i utdanningsavdelingen, men blir nå oppgradert til en egen avdeling og vil ha det totale ansvaret for all produksjon i huset, inklusive e-boksatsingen vår, sier Lie. e

Forlaget har også slått sammen redaksjonene for sakprosa og skjønnlitteratur, under fellesnavnet Samlaget Litteratur. Den andre redaksjonen i forlaget heter Samlaget Utdanning. Forlaget har også opprettet en egen informasjonssjefstilling som skal ha totalansvar for kommnikasjon og informasjon for hele forlaget.

- I tillegg har vi reorganisert markedsavdelingene slik at de blir en del av redaksjonene. Dette er et konkret grep for å kunne markedstilpasse oss enda bedre, både i allmenn- og undervisningsmarkedet, sier hun.

- Kan du utdype dette? Betyr dette en mer kommersiell profil og mindre satsing på smalere utgivelser?

- Det er stor forskjell mellom å markedsføre og selge bøker i skolebokmarkedet enn i almennmarkedet. Det er fortsatt bredde som gjelder og kvalitetsforleggeri både innen skjønnlitteratur og sakprosa. Samlaget formål er å spre det nynorske skriftspråket til flest mulig, derfor satser vi i tillegg mer på oversatt litteratur og det du kaller for kommersielle titler. Her har vi gode erfaringer både med Anna Gavalda og Alice Seebold, sier Lie.

Og det er nettopp skjønnlitteraturen Tove Lie er mest fornøyd med i 2009.
- Vi budsjetterte med nedgang på grunn av skoleboksalget, og vi kommer ut ca. som forventet. Vi har hatt tidenes beste skjønnlitterære år i Samlaget, men økningen her kompenserer likevel ikke for tapet på skolebok, konstaterer Lie.

Av skjønnlitterære titler som gjorde det ekstra godt på Samlaget i 2009 nevner Lie «Tonje Glimmerdal» av Maria Parr, «Lykka er ein sjeldan fugl» av Anna Gavalda og «Saman er ein mindre aleine» i pocketutgave, også av Gavalda.

Samlaget har til sammen rundt 40 ansatte. Forlaget mottar årlig rundt 10 millioner kroner i statsstøtte.

Nå er forlaget slått konkurs, og styreleder Axel Colle forklarer konkursen med enkle ord.

- Vi har hatt for høye kostnader og for lave inntekter. Så enkelt er det. Samtidig er det liten tvil om at bokbransjen har hardnet til de 5-7 siste årene, og vi har lidd under dette og fått det vanskeligere i forhold til bokhandelkjedene, sier Colle.

Orion Forlag gir ut faktabøker og sakprosa, en bokgruppe som har hatt det tungt i 2010 hvis man tar en titt på innkjøpsstatistikken.

Orion Forlag skal ha omfattende gjeld. Hvor mye vil ikke Colle oppgi.

- Det jeg kan si er at det er høye kreditorregninger fra sist sommer, og noen forfattere vil dessverre også bli skadelidende. Så får vi se om de kan få noe royalty tilbake når boet gjøres opp. Vi holdt forlaget gående i høst for å få med oss julesalget, og gjeldssituasjonen i forlaget er bedre nå enn i sommer. De forfatterne som har solgt bøker i løpet av høsten og julesalget vil få utbetalt royalty, sier Colle.

Forlaget har i dag fire ansatte som nå mister jobben. For to år siden jobbet det sju personer i forlaget.

Axel Colle spår en vanskelig tid for flere forlag i Orion-segmentet:

- Mellomstore forlag som i hovedsak satser på faktabøker og sakprosa vil nok kunne få det tøft framover, sier Colle.

Orion Forlag omsatte for ca. 16 millioner kroner i 2009, ifølge styrelederen.

Spørsmålet nå er om andre forlag vil se noen verdi i varelageret til Orion og sikre seg dette.

NRK Aktivum omstrukturerer for å spare kostnader. Fem personer i forlagsvirksomheten blir berørt. (Illustrasjon hentet fra NRK Aktivums nettsider)

Beskjeden fra styret setter uten tvil en demper på julefeiringen for de ansatte som nå blir berørt av omleggingen.

- Dette er leit og alvorlig for alle som berøres. Dessverre medfører omleggingen vi nå gjør at noen mister jobben. Tre personer på salgssiden og to på redaksjonssiden blir berørt, sier forlagsdirektør i NRK Aktivum, Jørgen Klafstad.

Fra å opptre som egen utgiver, skal NRK Aktivum nå tilbake til en modell hvor forlaget selv står for konsept- og idéutvikling, mens selve det redaksjonelle arbeidet rundt bokutgivelsene, inkludert markedsføring, blir lisensiert ut til ulike samarbeidspartnere.

- For vår bokproduksjon betyr dette konkret at vi vil ta kontakt med andre forlag som vil ta hånd om selve utgivelsen, men i tett samarbeid med NRK Aktivum, presiserer Klafstad.

Hovedårsaken til omleggingen er ifølge Klafstad for høye kapasitets- og produksjonskostnader i forhold til den reelle tilgangen på innhold fra NRK, samt klart fallende markeder for DVD og lydbok.

- Vi vil søke å få til et tett samarbeid med profesjonelle aktører både på redaksjons- og distribusjonssiden, der målet er å styrke NRK som merkevare og skape økt synlighet for ulikt NRK-innhold. NRK Aktivum skal bidra med inntekter til NRKs programproduksjon, og omleggingen vil redusere våre kostnader og dermed øke bidraget til programproduksjonen, sier Klafstad.

- Det betyr at det var en feilslått strategi å bygge opp en egen forlagsredaksjon i NRK Aktivum for noen år tilbake?

- Delvis. Men vi har hatt mange kommersielle suksesser de siste årene og det har vært jobbet godt i forlaget. I år kan vi vise til både enkelttitler og konsepter som har gjort det svært godt på bestselgerlistene. Eksempler på dette er dokumentarbiografien om Tikken Manus, Oddgeir Bruasets «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og flere barnetitler solgt gjennom Barne-TV uka i bokhandel. Forlagsdriften har gitt oss verdifull kompetanse som vi tar med oss videre. Vi kommer til å redusere våre kostnader, uten at dette skal gå utover kvaliteten da dette er essensielt for hvordan vi ønsker å bli opplevd av forfattere, forhandlere og kunder, sier han.

- Betyr omleggingen færre utgivelser og enda mer kommersiell profil?

- Antall utgivelser avhenger av dialogen med våre samarbeidspartnere og vurdering av potensialet på både synlighet og kommersialitet ut fra de redaksjonelle ideene. Det vil fremdeles være NRK-innhold fra radio, TV og nettugaven som vil ligge til grunn for det redaksjonelle arbeidet, presiserer Klafstad.

Omleggingen innebærer at forlagets forhandlerkunder, forfattere og forbindelser i 2010 vil få nye kontakter gjennom NRK Aktivums eksisterende og nye lisenspartnere. Alle avtaler som er inngått som egen utgiver vil forlaget fullføre i sin helhet.

Det islandske bokmarkedet er ikke slått ut av finanskrisen. Tvert imot, ifølge Kristján B. Jónasson.

- Bokmarkedet har holdt seg merkelig stabilt, til tross for den økonomiske krisen. Bokprisene har økt langt mindre enn prisen på andre typer varer og tjenester, og folk har ikke råd til å kjøpe dyre kapitalvarer i disse tider. Det kan være noe av grunnen til at folk fortsatt kjøper bøker i samme volum som før, sier Jónasson som er tilstede ved bokmessen i Frankfurt.

Boksalget på Island gikk spesielt godt i sommer.
- Vi solgte mer pocket og barnebøker enn normalt i sommer, og noe av grunnen er nok at mange islendinger ikke hadde råd til å dra på ferie til utlandet i sommer. De ble hjemme og kjøpte bøker isteden, sier han.

Den økonomiske krisen skaper likevel problemer for de islandske forlagene, spesielt blir de rammet på import av varer og tjenester.

- Mange islandske forlag bruker utenlandske trykkerier. Når kronen plutselig er verdt bare halvparten så mye, blir det svært dyrt å kjøpe tjenester fra utlandet. Forlagene har også problemer med å få finansiert prosjektene sine fordi bankvesenet ikke fungerer godt nok ennå, sier Jónasson.

En konsekvens av dette er at islandske forlag er mer moderate når det gjelder kjøp av utenlandske rettigheter på bokmessa i Frankfurt enn normalt.

- Krisen gjør at forlag sparer inn på denne typen aktiviteter og kanskje heller prioriterer å gi ut mest mulig islandsk litteratur. Det er en måte å holde kostnadene nede på, sier Jónasson.

De etablerte forlagene gir ut noe færre titler etter finanskrisen, men det betyr ikke at antall titler i det islandske bokmarkedet nødvendigvis går ned.

- Det er stadig vekk forlagsetableringer på Island. Bare i løpet av det siste året har det kommet 5-6 nye forlag som gir ut 12-15 titler hver. Et par av disse forlagene er det tidligere bankansatte som har etablert, hvor noen av utgivelsene er sakprosatitler som prøver å forklare den islandske finanskrisen, sier han.

Bokprisene har økt med 6-7 prosent på Island i løpet av det siste året, mens inflasjonen er rundt 10-11 prosent.

- Vi har all grunn til å være optimistiske for både 2009 og neste år, sier Jónasson.

Greenbook skal selge alle sine bøker via forlagets nettside.

- Vi utvikler læremidler til 5-6 fag, og er i full gang med å snakke med skoler og andre kunder, sier Annie Haver.

Det Stavangerbaserte forlaget har fått mye medieoppmerksomhet for å satse utelukkende på digitale læremidler. De er nå i gang med et pilotprosjekt hvor tre skoleklasser i Stavanger, Bergen og Haugesund skal teste ut en naturfagbok i løpet av skoleåret. Men noen konkrete utgivelser har ikke forlaget klare enda.

- Går utviklingen i forlaget saktere enn dere først hadde antatt?

- Nei, ikke egentlig. Det å starte et helt nytt selskap krever mye tid. Vi skal skape et design, vi skal markedsføre oss og ikke minst skaffe ansatte. Det har vært så mye å forholde seg til, og det har kommet på toppen av det å utvikle produkter. Men når har vi fått på plass ansatte og sjefsredaktør, og vi har valgt plattform. Det tar tid å få en god organisasjon.

Ingen konkrete salg

Produktet Greenbook satser på, er det de kaller en multibok. Haver forklarer at det er et digitalt læreverk som inneholder alle de pedagogiske læremidlene eleven skal ha tilgang til, fra læreplanen til lydfiler, filmsnutter og kalkulator. De digitale bøkene skal også være offline, slik at elevene ikke må gå på nettet for å innhente informasjon. Annie Haver sier at forlagets første kommersielle utgivelse kommer i 2010.

- Og vi har snakket med innkjøpere som viser stor interesse for bøkene.

- Har dere gjort noen konkrete salg enda?

- Nei, ikke noe som har kommet helt inn på konto. Men vi har fått intensjonsavtaler fra skoler som sier de har lyst til å være med i 2010.

Regnskapstallene  til forlaget viser negative tall for oppstartsåret 2008, med et negativt driftsresultat på over 2 millioner kroner.

- Hvordan finansierer dere selskapet de første årene?

- Vi har fått et etablererstipend fra Innovasjon Norge, og resten er egenkapitalfinansiert fra solide og gode eiere.

- Når regner dere med å gå i pluss?

- Vi har prognostisert at vi vil gå i pluss i 2012. Kostnadene de første årene er store, men imens andre forlag vil ha store kostnader hele tiden, vil de avta vesentlig hos oss når vi har fått rammene på plass.

God elevrespons

På nettsidene til forlaget står det at Greenbook primært gir ut digitale læremidler for grunnskole, videregående opplæring, høyere utdanning og etter/videreutdanning. Annie Haver utdyper at også det private næringsliv vil være potensielle kunder etter hvert.

- Store selskaper satser enormt mye på e-læring i dag. Men det som ligger til grunn for at vil gjør, er at det skal handle om læring, sier hun.

- Så dere vil ikke satse på noe annet enn læremidler?

- Ikke de første årene. Vi vet jo ikke hvordan krystallkula ser ut etter det. Nå er vi først og fremst veldig spente på hvordan det vil gå med pilotprosjektet på skolene. Vi fikk raskt flotte tilbakemeldinger fra elevene, som er glade for at de finner alt på ett sted. Da tenker jeg at vi har truffet, for det er jo det vi ville. Det er kjekt å få respons på det vi mener er styrken vår.