De to musikerne MV Bill og Celso Athayde reiste landet rundt for å snakke med guttunger som er med i narkogjengene i fattigstrøkene i Brasil. Forfatterne fikk adgang til en underverden få kjenner, og fulgte disse ungdommene over flere år. Da reisen var over, var 16 av de 17 guttene som intervjues i boka døde – drept i skuddvekslinger med politiet, oppgjør med rivaliserende gjenger eller av sine egne ”venner”.

Boka skapte heftig debatt da den kom ut i Brasil – politiet tok sterk avstand fra den, mens menneskerettighetsorganisasjoner fremhevet den som et viktig dokument på de brutale livsbetingelsene til landets fattige.

I «Informantene» av Juan Gabriel Vásquez gjenforenes Gabriel Santoro med sitt opphav da hans gamle far skal gjennomgå en hjerteoperasjon. De to har ikke sett hverandre siden faren totalslaktet sønnens debutroman, «Et liv i eksil», noen år tidligere. Gabriel ønsker å finne ut hva farens raseri over boken hans skyldes, og oppdager et lag av løgner og dobbeltspill, som ikke bare er familiære, men som også har røtter tilbake til andre verdenskrig.

Romanen er oversatt til en rekke språk og har fått svært god omtale og kritikk i utenlandsk presse. Financial Times rangerer «The Informers», som den engelske versjonen lyder, som en av de ti beste skjønnlitterære bøkene i verden i 2008. Det spanske magasinet Semana har med boken på sin liste over de viktigste spanske romanene fra de siste 25 årene.

Juan Gabriel Vásquez (Bogotá, 1973) er bosatt i Barcelona, men fiksjonen hans har sitt utspring i fødelandet, Colombia. Vásquez har dessuten oversatt verk av Victor Hugo, E.M. Foster og John Hersey til spansk.

Frode Granhus skriver nordnorsk krim.

Det er det tyske forlaget BTB, som inngår i Bertelsmann/Random House-gruppen, som har falt for Granhus’ kriminalroman. BTB har gjennom flere år hatt skandinavisk litteratur blant sine satsingsområder. Handlingen i «Malstrømmen» er lagt til forfatterens hjemtrakter. Frode Granhus bor og jobber i Leknes i Lofoten.

– Dette kan vise seg bare å være starten for Frode Granhus. «Malstrømmen» er en av de bøkene jeg kommer til å ha hovedfokus på under Bokmessen i Frankfurt og i andre rettighetssammenhenger i tiden som kommer, sier litterær agent Eirin Hagen i Hagen Agency.

Surfer på GW-bølge
Det er ikke bare Granhus som gir håp om en kriminelt god bokhøst, ifølge forlaget. Gjennom sommeren har det norske bokkjøpende publikum blitt godt kjent med den svenske kriminalforfatteren og kriminologiprofessoren Leif GW Persson. I juni utga Schibsted den såkalte velferdstrilogien: «Mellom sommerens lengsel og vinterens kulde», «Et annet liv et annet sted» og «Faller fritt som i en drøm». Disse utgivelsene har ligget høyt på bestselgerlistene de siste månedene. Senere i høst er det duket for nok en utgivelse av Leif GW Persson: «Den som dreper dragen».

Skjønnlitterær suksess
Schibsted Forlag har de senere år hatt noen solide publikumstreffere innenfor oversatt skjønnlitteratur. Khaled Hosseini, Victoria Hislop, Kate Morten og Sebastian Faulks har vært blant forlagets største navn. Ingen av disse er ute med nye bøker i 2010. I forlaget er troen likevel sterk på at man sitter med en høstvinner i Carolina De Robertis kritikerroste roman «Det usynlige fjellet», hvor handlingen er lagt til 1900-tallets Uruguay.

– «Det usynlige fjellet» har gjennomgående fått fabelaktige anmeldelser og ble kåret til en av de ti beste debutromanene i 2009 av Booklist, forteller forlagssjef Vebjørn Rogne i Schibsted. Boken er så langt oversatt til 12 språk og begynner nå å gjøre seg gjeldende på bestselgerlistene internasjonalt.

Barn og unge
«Titanens forbannelse» er tredje bok i serien om Percy Jackson, skrevet av Rick Riordan. Her står Percy og vennene hans overfor sin farligste utfordring hittil: Klarer de å bryte den grusomme titanens forbannelse. Også i serien «Gone» av Michael Grant er det duket for bok nummer tre: «Løgner».

Neil Gaimans «Kirkegårdsboken» har vunnet flere priser og har ligget på New York Times’ bestselgerliste i 64 uker. Boken handler om Nobody Owens som vokser opp på en kirkegård. Kirkegården byr på både farer og spennende opplevelser, men det er i landet til de levende at de største farene truer.

Jay Asher fikk ideen til debutboken «13 gode grunner» mens han gikk i et museum. I en audioturguide ble han slått av flyktigheten til stemmen i øret – en kvinne som beskriver akkurat hva han ser på – men ikke er der.

På vei hjem fra skolen finner Clay Jensen en pappeske med kassetter utenfor trappa si. Kassettene er fra Hannah Baker, en jente i klassen hans som døde to uker tidligere. Han vil ikke ha noe med disse kassettene å gjøre. Hannah er død. Og hemmeligheten hennes bør begraves med henne. Men så hører han Hannas stemme si at han er en av de 13 grunnene til at hun tok sitt eget liv. Gjennom hele natten lytter Clay til Hannas stemme, han blir guidet rundt i den lille hjembyen … og oppdager på veien noe som forandrer livet hans for alltid.

Romanen, som er beregnet på ungdom fra 13 år og oppover, er gitt ut i nærmere 30 land.

Les hele katalogen her.

I tillegg utgir Minuskel en argentinsk tegneseriebiografi over Che Guevara fra 1968. «Che – en tegnet biografi» er en klassiker innenfor politisk tegneseriekunst, skapt av noen av Sør-Amerikas største tegneseriekunstnere, Hector Oesterheld (manus) og Alberto og Enrique Breccia (tegninger). Utgivelsen var så kontroversiell at den ble forbudt under militærjuntaen i Argentina.

Forlaget har også en regulær roman på høstlisten: «Kvikksølv under tunga» av fransk-kanadiske Sylvain Trudel. Denne kritikerroste boken byr på en mørk fortelling om de siste ukene til en døende ung gutt.

Oddleiv Apneseth fotograferte gjennom heile 2008 store og små hendingar i Jølster. Dette munna ut i kritikarroste utstillingar, og prosjektet vert no avslutta med gjennom boka «Jølster». Fokuset har vore på ting ein omgjev seg med i forbrukarsamfunnet, og boka gjev innblikk i dagleglivet anno 2008.

Forfattar Kjersti Mjør og fotograf Helge Skodvin står bak boka praktboka «52 opplevingar i Hordaland». Her tek dei lesaren med på 52 handplukka attraksjonar i Hordaland, og vi finn kjende og mindre kjende skattar. Boka skal fungere både som inspirasjon for å oppdage fylket og som oppslagsverk om mindre kjende attraksjonar.

I 2006–2008 sende NRK Sogn og Fjordane programserien «Grautmål: Hyllest til dialektord frå Sogn og Fjordane» der innringjarar i samtale med journalist Arve Uglum presenterte og forklarte ord og uttrykk dei kjende frå eige talemål. I bokversjonen er dialogen mellom heimelsfolka og Uglum gjengitt i talemålsnær form. Deretter gir språkvitar Øystein A. Vangsnes fyldige kommentarar til og omkring orda og talemålet basert på tilgjengelege kjelder og eigen kjennskap til dialektane i fylket.

Liv Helene Willumsen har skrevet boka «Trolldomsprosesser», der vi befinner oss i Finnmark på 1600-tallet. I Vardø-området stilles 135 personer for retten anklaget for å stå i ledtog med djevelen. Av områdets knappe 3000 innbyggere blir til slutt 91 kvinner og menn henrettet. Ikke noe annet sted i Europa opplever et lignende overgrep mot sivilbefolkningen. Denne boken samler alle rettsdokumentene i hekseprosessene i Finnmark, og vi får et grusomt innblikk i datidens rettspraksis.

«Tankerekkjer» er tittelen på eit festskrift til Johs. B. Thue sin 70-årsdag. Boka er ei blanding av døme på jubilanten sin skrivekunst og artiklar skrivne av vener og kjenningar. Tematikken er vid, både i det som er valt ut frå Johs B. sin rike produksjon, og hjå dei andre skribentane. Artiklane spenner frå lokalhistorie, kommunestruktur, utdanningspolitikk og til mat.

Kari Sverdrup.

Kazuno Kohara følger opp fjorårets bildebok «Spøkelseshuset» med «Lille Trollmann». Lille Trollmann er lei seg. Hvor mye han enn prøver, klarer han ikke å fly, enda det er første krav til en ekte trollmann. Så møter han den brødbakende dragen som vil lære ham kunsten.

Bøkene om Pulverheksa har solgt over 165.000 eksemplarer, og i høst kommer «Den tredje store Pulverheksboka», som består av tre tidligere Pulverheksa-bøker.

«Stakkars Ibsen» er tittelen på en bok der Dag Larsen står for teksten, og Inger S. Anfinsen har lagd illustrasjonene. Katten Ibsen er Bobs beste venn. Da katten blir syk, er det bare Bob som våger å ta konsekvensen. Ibsen må til dyrlegen, og om Bob ønsker det aldri så sterkt – Ibsen kan ikke bli frisk igjen.

«Mika gjør feil» har illustrasjoner av Akin Duzakin og tekst av Heikki Gröhn. Mika skal kjøpe fisk for nabodamen, men fiskemannen er utsolgt for den fisken Mika skal ha. Han leter gate opp og gate ned etter en annen fiskebutikk, men uten hell. Mika har fryktelig lyst på is. Når han endelig våger seg hjem, hører han naboen fortelle mor om fisken og pengene som ble borte.

Tiril V. Holter-Andersen har laget «Polly-Esther og ønskemonsteret». Polly-Esther ønsker seg et monster som kan skremme henne. Men å få det man ønsker seg kan bli ganske annerledes enn man drømte om. Når monsteret slett ikke er kjempestort, men tvert imot bittelite, er det kanskje en annen som må være tøff.

Nina E. Grøntvedt har gått på NBIs forfatterskole og har hatt Helene Uri som veileder på «Hei, det er meg!» Her er det Oda som er fortelleren, og hun er midt mellom barn og ungdom. Vi får vite hva som hendte den vinteren hun ble glad i dem hun mislikte sterkt. Gjennom en rad humoristiske episoder endres Odas univers. Boken inneholder også forfatterens egne tegninger.

Kari Woxholt Sverdrup har skrevet «Tilfeldig engel». Da Anna er fjorten, forsvinner far. Han stikker av og lar Anna, mor og lillebror greie seg som best de kan. Å være fjorten og måtte flytte til et nytt sted kan være en utfordring i seg selv, men uten far, og med kunstnermor som ikke lever et A4-liv, er Anna ekstra utsatt når hun kommer ny i klassen.

«Havfruer svømmer i mai» er tittelen på Jon Ewos roman, som handler om den umulige kjærligheten mellom en gutt på 17 og en jente på 29. Om frigjøring fra konvensjoner og fra bindingen til foreldre som selv har umulige forhold å skjule.

Jon Ewo står også for teksten i «Film, død og kjærlighet», som har illustrasjoner av Bjørn Ousland. Her handler det om hvem som fant opp filmen, en historie full av intriger, løgner, tyverier og voldelig kamp.

Sverre Sandnes har skrevet «Politihunden Otto og klokketyven», der han formidler fakta om politihunder; hvordan de trenes, og hva de brukes til. I tillegg får vi historien om Otto som fanger en klokketyv. Boken er illustrert med fotografier fra Politiets eget arkiv og med tegninger av Adele Granli.

«Fengslet. En bok om å sitte inne» er skrevet av Bjørn Arild Ersland. I dag sitter ca. 400 unge lovbrytere under 25 år i fengsel. For noen kommer fengslingen som et sjokk, førstegangsforbrytere som ikke har regnet med at småkriminaliteten deres skulle få så alvorlige følger. Slik var det for ”Jon”, som fikk en dom på nesten to år. Ersland begynte å nøste opp Jons historie, og etter hvert bidrar Jon selv med egne dagboksnotater om livet i fengslet. Underveis bidrar jurister, fengselsmyndigheter og andre med faktastoff.

Les hele katalogen her.

Satsingen Agora/Press innebærer en helt ny kanal for formidling av internasjonal kvalitetslitteratur i det norske bokmarkedet. I høst utgir Agora Assia Djebar, som med sine romaner fra Algerie regnes som en av de heteste kandidatene til Nobelprisen i litteratur. I tillegg nylanseres «Erindringens bok» av ungarske Péter Nádas – i følge Susan Sontag «den største romanen som er skrevet i vår tid». Agora vil følge opp med flere bøker fra Nádas i årene som kommer.

En stor litterær begivenhet er det også at mesteren Jorge Luis Borges denne høsten endelig vil være bredt tilgjengelig i norsk oversettelse. Borges er kanskje den mest innflytelsesrike forfatteren i etterkrigstidens internasjonale litteratur, men tidligere har bare noen få av hans noveller vært oversatt. I «Samlede fiksjoner» vil leseren finne alle Borges’ uforliknelige fortellinger fra hele forfatterskapet samlet i Kari og Kjell Risviks norske oversettelse.

Islendingen Jón Kalman Stefánsson ventes å stå foran sitt store internasjonale gjennombrudd med romanen «Himmelrike og helvete». Der Spiegel har sammenliknet boken med en perleøsters («Under det ru skallet skjuler det seg en strålende skatt») – mens den franske utgaven på forlaget Gallimard ble mottatt med unison ros av franske kritikere. Jón Kalman Stefánsson tar på et slags nordisk Hemingway-vis utgangspunkt i en gruppe fiskere og deres møte med havet i en åpen robåt utenfor Island en gang på 1800-tallet.

Blant velkjente navn på Press’ høstliste kan nevnes Carsten Jensen, som i boken «Oppdagelsesreiser» følger opp suksessene «Jeg har sett verden begynne» og «Jeg har hørt et stjerneskudd» med en samling av sin reiseessays fra alle kanter av verden.

Det knytter seg også spenning til franske Jean-Michel Gueniassias «De ukuelige optimisters klubb», som i følge L’Express var «årets litterære sensasjon» i Frankrike i 2009, og en av fjorårets store franske bestselgere. Boka er en særegen oppvekstskildring som tar oss med til Paris’ boulevarder, cafeer og litterære salonger i de skjebnetunge og dramatiske årene før 1968.

Les hele katalogen her.

Tove Nilsen kommer med ny roman i høst.

Det er vinteren 1969 i Tove Nilsens nye roman. Tove og Goggen er 16–17 år gamle. Goggen er den eneste Tove føler at hun kan stole på, men i løpet av denne vinteren blir de ugjenkallelig drevet fra hverandre.

«Løvehjerte» er den sjette av Thorvald Steens historiske romaner. Den 6. april 1199 dør Richard I av England. For ettertiden skal han bli kjent som Richard Løvehjerte. Femten år gammel leder han en hær mot sin far. Fjorten år senere er han pavens opplagte valg til å lede det tredje korstoget og erobre Jerusalem. Hans hovedfiende er muslimenes leder Saladin.

Den russisk-franske maleren Nicolas de Staël er særlig kjent for sine fargemettede landskapsbilder fra 1950-tallet hvor han med bakgrunn i det abstrakte maleriet utforsker en ny form for figurasjon. De Staël levde opp til de fleste romantiske kunstnermyter, men i Anne Gjeitangers roman er det kunstnerens virke, det konkrete arbeidet som fremheves.

Romeo Gill debuterte med romanen «Haarjet» i 2008, og «Ung mann i nytt land» er en frittstående fortsettelse av denne. Romanen forteller ikke bare om Norge sett med unge innvandrerøyne fra 70-tallet, men også om fremveksten av det indiske innvandrermiljøet og om hovedpersonens utvikling fra han ankommer som 11-åring, til han som 17-åring blir den første inderen som flytter fra familien sin, idet han ønsker seg utdanning for egen del.

I romanen «Løftet» følger Christian Refsum en far og en sønns vandringer i fjellheimen og i byen og skildrer deres forsøk på å unnslippe, men også innfri samfunnets krav. De to stifter bekjentskap med institusjoner som barnevernet og fengselsvesenet. Men først og fremst handler det om å se den andre, etablere fellesskap og oppleve kjærlighet.

Agnar Lirhus har skrevet «Affektlære», en fortelling om musikk og kjærlighet, og om å gi seg i tide. Børge Skråmestø følger opp debutromanen «Tårer i champagnen» med «Familiejuvelene», der han tar oss med til Cannes. Tonje Røed kommer med sin første roman siden 2001, og den har fått tittelen «Skjønne utsikter». Her skriver hun om Emma, nygift med Andreas, som flytter til Venezuela der Andreas skal jobbe for et norsk selskap. I Venezuela lever Emma et frueliv fjernt fra livet slik hun kjente det i Norge. Lars Amund Vaages nye roman har tittelen «Skuggen og dronninga», og den blir karakterisert som både gripende og urovekkende. Den sjette og siste boken i Karl Ove Knausgårds «Min kamp» kommer i november.

Oktober forlag har tre debutanter i høst. Steve Leirvik debuterer med romanen «Jeg så verden for tidlig». Benz bor sammen med moren sin i en leilighet. Før bodde de på øya, nå bor de i byen. Broren har reist til en bedre framtid, og Benz vandrer i et eksistensielt ødeland; et sted mellom drøm og virkelighet kjemper han sine daglige kamper, kjemper for å bevare det som er igjen av en sønderknust, avhengsla verden.

Nina Lykke debuterer med novellesamlingen «Orgien, og andre fortellinger». Her skriver hun om vennskap mellom kvinner, og om døtre, søstre og ektefeller som, midtveis i livet, sitter fast i mønstre og roller som de ikke kommer seg ut av.

Roy Normann er lyrikkdebutant, og han har kalt sin samling «Reseptor». I diktenes utsagn finnes hule toner og en mørk komikk; en konstant bevegelse mot utvisking, svikt, forsvinning, flukt, mot det ubestandige og ustadige. Og et sted i dette finnes en drøm om alle verdens bestanddeler.

Sakprosa
I boka «Samhold og svik» skriver Øystein Bentsen om de norske Sachsenhausen-fangene, og avdekker mørklagte sider ved norsk okkupasjonshistorie og etterkrigstid, basert på helt nytt kildemateriale.

I november kommer Edvard Hoem med bind to biografien om Bjørnstjerne Bjørnson: «Vennskap i storm». Dette bindet begynner da Bjørnsom med familie flytter inn på Aulestad i 1875, og toner ut med den siste store lidenskapelige forelskelsen. Brevene hans fra denne perioden blir her offentliggjort for første gang.

Espen Haavardsholm har skrevet biografi om Ola Bauer, «Et rom i flammer», der han gir et personlig og usentimentalt portrett av en forfatterkollega og nær venn.

Aslak Sira Myres «Herskap og tjenere» handler om å vokse opp i nær kontakt med norsk oljeindustri, om polske håndverkere og vaskehjelper, om miljøvern som den nye religionen, om hvorfor norske gutter ikke har noe å gjøre i Afghanistan, og om at Norge ikke er verden, og at verden trenger en politikk som handler om noe annet enn sinnelag og moral.

Karin Sveen har skrevet «Mannen i Montgomery Street», et portrett av den norske emigranten Peder Sather som var med på å grunnlegge universitetet Berkley i California.

Les hele katalogen her.

I strevet med å gjenkalle dette ene lykkelige smaksøyeblikket, er det ikke til å unngå at også ubehageligheter trer frem, via stemmene til de som kjenner Pierre aller best. Det tegnes et bilde av en hjerteløs tyrann.

Den grafiske romanen «Logicomix» er basert på historien om den logiske matematikkens grunnleggere. Fortellerstemmen innehas av den anerkjente filosofen og logikeren Bertrand Russell som begeistret skildrer matematikkens åpenbare forening med logikk og filosofi. Forfatterne, Apostolos Doxiadis og Christos H. Papadimitriou, har et livslangt forhold til matematikk. Doxiadis har studert matematikk, men er først og fremst kjent som forfatter. Papadimitriou er professor i computer-vitenskap ved universitetet i Berkeley, California. Illustratører er Alecos Papadatos og Annie Di Donna.

Irvin D. Yalom har skrevet «Eksistensiell psykoterapi», som bl.a. handler om å hjelpe mennesker med følelsesmessige problemer tilbake til et liv med betydning og mer ro i hjertet. Samtidig er det en grunnbok i eksistensiell psykologi.

Arneberg Forlag har gitt ut flere av bøkene til Irène Némirovsky, og i høst kommer samlingen «Jomfruene og andre noveller». Samlingen består av ett langt filmmanus og elleve kortere noveller på mellom 4 og 22 sider hver. Fem av tekstene er utgitt i forskjellige tidsskrifter fra 1931 til 1942, syv er ikke tidligere utgitt. Temaene, bakgrunnene og konklusjonene er svært varierte.

28-åringen Jan-Erik Fjell har skrevet «Tysteren». Boken utspiller seg i byen New York City og Fredrikstad. Storbyens fryktede mafiafamilie Locatelli tar Vincent Giordinao inn i varmen etter at han har henrettet en tyster. Parallelt, 50 år senere, blir Fredrikstads ”riking” kaldblodig drept i det som virker som et økonomisk motivert kriminalitet. På en finurlig måte blir begge historiene knyttet sammen til en fiffig grand finale, heter det i omtalen.

Det er over ti år siden Barbra Kingsolver skrev sin forrige roman, «Gifttreet». Nå er hun tilbake med «Lakunen», vinner av Orange Prize 2010. Harrison Shepard og hans mor Salome står mitt opp i konflikten mellom et hjertevarmt liv i Mexico og mulighetene i 50-tallets harde USA. Romanen er spekket av historiske hendelser der virkelige personer flettes sammen med åpenhjertige erindringer.

Ingeborg Morræus Hanssens «Kinodager» og Einar Gelius’ «Sex i Bibelen» står for høstens debattutgivelser. Rett fra levra forteller Moræus Hanssen om sine 25 år som kinodirektør, en historie hun har holdt tett inntil brystet. Sogneprest Gelius har lest bibelen på nytt. Gjennom egne meninger debatterer han om hva bibelen sier om sex. Gjennom egne meninger argumenterer Gelius om hvorfor Bibelen ikke kan brukes til å fordømme seksuell praksis.

Juritzens to juleutgivelser er «Glassarven» og «Bestemors bok om jul».
«Glassarven» er skrevet av Marci Alborghetti. I boken blir vi kjent med den jødiske kvinnen Ana. Fra sin mor har Ana arvet tolv meget vakre juleornamenter. For at de ikke skal bli ødelagt under krigen, sender hun dem til sin kusine Filomena. Hun sprer figurene til flere generasjoner, men etter førti år vil hun samle de tolv krystallfigurene og eierne på julaften.

Redaktør Elin Prøysen gir ut den tredje juleboken for barn i serien «Bestemors eventyr». Bokens ”store sensasjon” er Bjørn Rønningens nye fortelling med Fru Pigalopp og Skomaker Andersen. Aldri før har disse to kjære og meget forskjellige karakterene møttes. Videre byr boken på nye illustrasjoner fra Vivian Zahl Olsen.

Haustens debutantar.

«Lykkefeltet» heiter Ingvild Holviks debutroman. Pulsen i språket, trykket i forteljinga, den svarte humoren og dei treffsikre observasjonane gjer at boka og talentet står tydeleg fram, heiter det i omtalen. «Lykkefeltet» viser korleis kjærleik og hat finst i dei nære relasjonane, og den individuelle historia heng saman med ei større historie.

Ragnhild Kolden debuterer med ein historisk roman, ei historie om dei som hamna på feil side under krigen. I «I krig og kjærleik» legg ho synsvinkelen hos ein som valde feil side, gestapo-agenten. Hendingar blir rulla opp, og etter kvart forstår vi faktisk korleis både han og kjærasten Dagny kunne ende opp som kyniske agentar som førte mange uskuldige menneske i døden.

I «Makabre bikkjer» følgjer Kristin Sørsdal to kvinner; ei som vandrar og haikar gjennom eit nordnorsk landskap nokre sommarveker, og ser verda gjennom eit besett og forvrengt sinn. Ho er på veg til Kòvdem og den andre kvinna i historia, som er rasjonell og kjølig, fornuftig, men lever i ei merkeleg og ugjenkjenneleg verd.

Berit Rødstøls romandebut «Himmelreisande» er ei historie om kjærleik, vennskap og svik, som er lagt til Sovjetunionen på femtitalet, og har oppskytinga av hunden Laika og Sputnik 2 som bakteppe.

Atle Berge har skrive «Muntergang», ein humoristisk, usentimental roman om undergang og kjærleik, der hovudpersonen Pål Stordalen blir arrestert fordi han meiner at livet er latterleg.

Aina Basso har med «Fange 59. Taterpige» skapt eit sterkt kvinneportrett i sin 1700-talsroman med handling frå Trondheim. Ho tek utgangspunkt i dokumentarisk stoff. Ei ung taterjente fortel historia om livet på vegen, og korleis ho får livet snudd på hovudet når fridommen blir teke frå henne, og må kjempe for å finne sin plass i eit samfunn der mange motarbeider henne.

Sindre Ekrheim og Terje Tørrisplass gir begge ut sine første diktbøker. I «Sjøen hugsar ingen barndom» oppstår ei tidlaus stemning, ei verd som både er gjenkjenneleg og merkeleg. «Eg bygger ikkje byar» av Tørrisplass inneheld kloke og engasjerte dikt som viser fram kvardag, sakn, kjærleik og familierelasjonar.

Skjønnlitteratur
Jon Olav Sørhaug gir ut si andre diktsamling. «Det blinde punktet» inneheld sterke dikt om liv, død og grenseerfaringar. Forfattar og musikar Cornelius Jakhelln har for første gong skrive ei diktsamling på høgnorsk, inspirert av Olav Aukrust, Aasmund Olavsson Vinje, «Voluspå» og «Håvamål», men handling og tematikk lagt til vår tid, i Paris, Roma, Berlin og Setesdal.

Grete Kleppen flettar musikk med minne frå ein oppvekst til ein nydeleg roman med tittelen «Blå fuge for far min». I små episodar frå barndomsår i Molde gir ho Kleppen eit varmt portrett av faren som var skomakar og ein sentral person i musikklivet i byen.

«Det som eingong var» er tittelen på Magnhild Bruheims skildring av ei ung jentes oppvekst på 60-talet. Eit underliggande mørker som varslar noko som skal kome, blir kontrastert mot tidsriktige detaljar; filmstjerner, songarar, bilmerke, slagerbøker, papirdokker, mote og musikk.

Ei artig undergangshistorie med nynorsk som tema får vi frå Arnfinn Kolerud med romanen «Når ein først skal skyte nokon». Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken, mens resten av landet held seg til bokmål og engelsk.

Arild Rein kjem med nattmørk satire i haust. I «Den evige fred» er vi på Stortinget rett før jul i 2021 i dagane like etter ein orgie i sex og fyll. Statsministeren og dei folkevalde er kompromisslaust korrupte og kyniske, og frå drabantbyane rundt Oslo kjem meldingar som tyder på at folk held på å gå av skaftet. Det blir krise når eit frykta virus spreier seg i befolkninga, og dei med makt er utan evne og vilje til å gjere noko med kaoset.

Samlaget har hatt stor suksess med omsette bøker, og kjem til å satse meir på dette, både i talet på titlar og fleire sjangrar og tema. To romanar i og i slekt med krimsjangeren kjem i haust. Den danske forfattaren Pia Juul er ein samtidspoet og kortprosaforfattar, og ein har alt sagt at romanen Mordet på Halland
bør inntakast med kniv og gaffel over det ganske land av alle som er mette på krim.
Boka har fått Danmarks største litterære pris.

Ein annan forfattar som kjem på norsk for første gong er finske Matti Rönkä. Han skriv krim frå Karelen, grensetraktene mellom Russland og Finland. Forfattaren har fått den gjeve krimprisen Glassnøkkelen for beste nordiske krim, og «Med mord i blikket» er den første boka i serien om Viktor Kärppä.

Bøker for barn og ungdom
Samlagets barnebøker i haust er prega av fantasi, spenning og humor.
Asbjørn Rydland har skrive ei fantasyforteljing som tilfører nytt innhald til sjangeren. «Drakeguten» handlar om Stallguten Koll som drøymer om å bli ein stor krigar og kunne gjere som han sjølv vil. Dei som vil hjelpe han er ikkje alltid den dei gir seg ut for, og boka handlar om å tru på det ein står for, og å gjere opp for sine feil. Boka er den første i ein serie.

Lars Mæhle har skrive ei ny bok i den elleville Harry og Ivar-serien. I årets bok «Harry og Ivar tryllar jula inn» er det ikkje spart på noko. Tor Arve Røssland har skrive ei grøssar-forteljing, «Svarte-Mathilda», om ein demon som er gøymt i ein spegel og kjem når du ropar på henne. Marita Liabø har skrive om å utfordre seg sjølv, med ein tittel som seier det meste, «Jenny blir knallhard». Frå tøffe jenter til mytologi, vågemot og brennande kjærleik; Sylvelin Vatle har skrive «Ramna-Floke», ei dramatisk forteljing om vestlendingen som gav namn til Island.

Samlaget opnar ein etterlengta serie for unge lesarar, det er Robert Muchamores populære serie om Cherub-agentane. I dette universet er barn med skjulte talent og spesielle evner gått inn i etterretning, spionasje og politiarbeid. Dei to første bøkene i serien på tolv er «Rekrutten» og «Kokainkongen».

Ein sterk ungdomsroman kjem frå Hilde Kvalvaag. «Fengsla» handlar om Idun, som er flinkast i klassen. Ho går over eigne grenser når ho blir utfordra av kusina Mai, og noko skjer som brått gjer den kjedelege kvardagen farleg og ulovleg.

Ayotzintli er namnet på små skjelpadder som driv tilfeldig omkring i havet. Mikke sitt ved pc-en om nettene og les om dette og andre ting, men koplar seg sjølv av frå verda. «Søkeord Ayotzintli» av Marit Kaldhol er ei bok som loddar djupt i temaet sjølvmord.

Ingelin Røssland fullfører trilogien om journalistspira og bråkmakaren Engel Winge med romanen «Engleslakt». «Terje Torkildsen» gir ut andre bok i sin dystopiske spenningsserie. I «Dystopia II» er fem gjenlevande ungdommar på skoletur desperate i kampen for å overleve ei naturkatastrofe.

Ein kjent og høgt respektert illustratør blir no forfattar. Det er Inger Lise Belsvik som har skrive teksten og laga illustrasjonane til biletboka «Spring, hesten, spring!» Ei anna biletbok som byr på oppleving og leik for små barn er Astrids Grønsnes’ bok «Raude ville geiter».

«Elskar, elskar ikkje» er ein antologi med noveller om kjærleik, og vi møter alle kjærleikens former her; den boblande, den fortvilande og framfor alt den unge. Seksten nordiske forfattarar deltek, og dei norske bidraga er forfatta av Ingelin Røssland og Lars Mæhle.

Fem forfattarar skriv for barn i den illustrerte lettles-serien Komet. Signe Olaug Pedersen debuterer med boka «Sprett i håret – sug i magen», ei svært sjarmerande bok om eit evig aktuelt tema; forelsking. Dei andre komet-forfattarne er pseudonymet Kristoffer Karlsen med «Marie i kattepine», Arnfinn Kolerud med «Jakta på Anderssons eftf.», Liv Larsen med «Hjartekrigen» og Eivor Vindenes med «Den hemmelege vegen til månen».

Sakprosa
I boka «Norske vottar og vantar» har Annemor Sundbø samla dyremønster og andre figurar frå norsk strikkearv og laga ei praktbok. Den perfekte gåveboka på årets liste er også ei faktabok; «Godt å gi bort». Det er ei bok til estetisk og kulinarisk nyting, og viser korleis du kan lage herleg mat og drikke som presang og pakke det stilig inn. Guro Usterud har fått god hjelp av Nina og Jim Hensley og Ann-Kristin Møsth Wang.

Jan Inge Sørbø har skrive personleg om foreldres død i «Lyset frå fars andlet. Refleksjonar ved livets slutt». Forfattaren bruker historia om den siste tida til sin eigen far for å tenkje over ansvaret vi har for å ta oss av gamle menneske som har mista talen og minnet, men ikkje menneskeverdet. Han bruker religion og filosofi som grunnlag for kloke betraktningar om sorgarbeid.

Ottar Grepstad har skrive «Avisene som utvida Noreg. Nynorskpressa 1850-2010».
Det er blitt ei forteljing om idealistar og kynikarar i norsk presse, ei forteljing om 170 nynorskaviser gjennom 150 år. Forfattaren presenterer mykje nytt stoff, ryddar opp i gamle framstillingar og overraskar med historier om ukjende aviser og pressefolk.

Meir om språk i Oddmund Løkensgard Hoels bok om norsk målreising, som tek opp tida frå Ivar Aasens pionertid, 1860-1940. «Mål og modernisering» viser korleis den norske målreisinga er ein del av nasjonsbygginga, og korleis nynorskprosjektet via jamstellingsvedtaket i 1885 blir ei suksesshistorie, som seinare blir utfordra av urbanisering og industrialisering.

Morten Søberg driv parlamentariske undersøkingar i essaysamlinga «Sverdrups ekko», frå Europas eldste parlament på Isle of Man til Senatet i USA og Sametinget.

Alle kan ta feil. Arild Hoksnes skriv underhaldande om dette i «Kunsten å ta feil». Det er menneskeleg å feile, og mange feil har blitt til strålande suksessar. Meir enn noko anna fryktar bedrifter og organisasjonar offentleg kritikk for å ha gjort feil, og perfeksjonismen ligg på oss som ein tung hemsko. Denne boka lærer oss å leve godt med feila våre.

Ei bok som også vil underhalde kjem frå Hallgrim Berg. Samlinga med folkelege historier i «Når flaumen går» inneheld frodige historier frå politikaren som ikkje er redd for ein frisk replikk. Torolf Nordbø og Leif Arild Steen kjem med «Sydvest-humor frå Han Innante», der dei har samla over 100 artige historier frå heimtraktene i Ryfylke.

Jan Olav Gatlands biografi «Ord og orgasme» om Ola Raknes (1887–1975) fortel den fascinerande historia om fiskarbondesonen frå Osterøy, og viser korleis det var mogleg å kome ut av ei ungdomstid i pietistisk helvetesangst og bli ein markant og fargerik psykoterapeut. «Åse-Marie – eit poetisk liv» er skrive av Elisabet Vallevik Engelstad, og er ein biografi om eit uvanleg kvinneliv. Åse-Marie Nesse valde sjølvrealisering framfor familieliv. Ho var klassisk danna, men nådde samtidig ut til eit stort og folkeleg publikum med dikta sine. 67 år gammal måtte ho gi opp kampen mot kreften.

Les heile katalogen her.