Bok og samfunn

Antall årsverk i norsk bokhandel har gått ned med hele 20 prosent på fem år. Det er fristende for kjedene å få lønnskostnadene ned – men er det fornuftig?

Prosjektet E-lån ønsker en utlånspolitikk på e-bøker som i praksis vil undergrave bokmarkedet.

Det er interessant at bokhandlerne uten tvil har fått større makt de siste årene når det gjelder å definere hva slags bøker som skal bli bestselgere.

Det er på mange måter synd at den tverrpolitiske enigheten rundt litteraturpolitikken er såvidt stor, og at det kun er Fremskrittspartiet som skiller seg ut.

Det er lett å se hva Venstre vil med sitt landsmøtevedtak om gratis fildeling. Man ønsker å appellere til unge velgere som deler filer ulovlig hver dag.

Dette ser ut til å være året der norske forlag overgår seg selv med å trykke såkalte «blurbs» på bøkene sine. En «blurb» er en anbefaling, gitt av en forfatter eller annen person, som trykkes på bokomslaget og som selvsagt skal bidra til å selge tittelen.

Den borgerlige siden, med Høyre i spissen, har vært langt mer tydelig når det gjelder nullmomssats for e-bøker enn dagens regjering. Kulturminister Trond Giske har ikke villet ta i denne saken, selv ikke i Stortingsmeldingen om digitalisering var avgiftspolitikk for e-bøker nevnt i det hele tatt.

Det er lett for forfattere å skylde på forlagene når salgstall uteblir. Men det er like mye bokhandelkjedenes måte å jobbe på som gjør det vanskelig for flere forfattere å selge mye bøker.

For bransjen som helhet er det viktig at flere medier har et kritisk blikk på bokbransjen og følger med på det som skjer – og som kan komme til å skje.

I en digital verden er det imidlertid ingen selvfølge at vederlagsinntekter krevd inn av for eksempel Kopinor, fordeles kollektivt. I en slik verden er det lett å finne ut hvilke verk som er kopiert, brukt eller lastet ned flest ganger, og man kan tilsvarende enkelt lage systemer hvor vederlag avregnes individuelt og fordeles til hver enkelt rettighetshaver.

Norgesgruppen og Reiten & co er nå dypt involvert i norsk bokbransje. Ingen av aktørene har kunnskap om bokbransjen eller litteratur i utgangspunktet.

Da aschehoug i forrige uke overtok aksjene fra Lauritzen-familien, ble en historie i norsk bokhandelepoke avsluttet.

Det hjelper lite med hyggelig personale og pene og trivelige lokaler dersom fundamentet for selve bokhandeldriften ikke er på plass i sterk nok grad: nemlig bøkene.