NDLAs virksomhet kan på sikt føre til at elever ikke får andre pensumalternativer innen digitale læremidler.

Tirsdag formiddag inviterte Den norske Forleggerforening presse og andre interesserte til pressekonferanse på en videregående skole i Oslo for å se hva som rører seg i norske forlag på den digitale læremiddelsiden. Men mens forlag er nødt til å ta betalt for sine digitale læremidler, er NDLAs læremidler gratis, noe som skaper en urimelig konkurransesituasjon, mener forlagssiden.

- Vi ønsker også å kunne være til stede på den digitale arenaen. Vi har utviklet mange digitale læremidler og gjør det fortsatt. Men, i og med at skolene får dette gratis fra deres egen produsent, hvordan skal det være mulig for forlagene å utvikle læremidler som de må ta betalt for, sa Per Christian Opsahl, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, til NRK tidligere i dag.

Leder i Forleggerforeningens læremiddelutvalg, Tom Skovdahl, sa under dagens pressekonferanse at det er utfordrende å få økonomi ut av digitale læremidler.

- På samme måte som med multimediabransjen ellers, er vi helt avhengige av å finne en bærekraftig finansieringsordning for produktene våre. I dag er svært mange av de digitale læremidlene gratis å bruke, noe de fleste vet ikke vil fungere over tid. Vi arbeider med å finne løsninger for tilgjengelighet av produktene våre som er nyttige for brukerne våre og som vi kan leve med rent økonomisk. Samtidig er vi klar over at vi ikke kan gjøre dette arbeidet alene. Vi trenger hjelp fra styresmaktene til å stimulere konkurransen og utvikle et mer modent marked, sa Skovdahl.

Om NDLA hadde Skovdahl følgende kommentar.

- Vi samarbeider gjerne med NDLA, men så lenge NDLA er innholdsutvikler, kan vi ikke samarbeide. Da er de en konkurrent, sa han.

Ulovlig statsstøtte, mener jurist
Nå tyder mye på at NDLAs virksomhet også strider mot EØS-avtalen.

Jurist Olav Kolstad har på oppdrag fra Den norske Forleggerforening gjennomført en EØS-rettslig vurdering av NDLA, for å finne ut om statsstøtten NDLA får strider mot EØS-avtalen. Det er i EØS-avtalens artikkel 61 (1) forbudet mot statsstøtten formuleres.

- Etter min oppfatning er det liten tvil om at NDLA mottar ulovlig statsstøtte og at virksomheten virker konkurransehemmende, sier Olav Kolstad.

- Forbudet mot statsstøtte i EØS-avtalen har som formål å sikre like konkurransevilkår mellom aktører. Offentlig støtte til noen foretak vil favorisere disse, og er således konkurransehemmende, sier Kolstad og mener måten NDLA finansieres på, strider mot EØS-avtalen.

- Staten har opprettet en produsent av digitale læremidler gjennom NDLA. NDLA tilbyr sine læremidler i et marked hvor det også er private aktører som tilbyr konkurrerende produkter. Men NDLA kan tilby sine produkter gratis, i og med at de får statsstøtte. De privateide forlagene på den annen side er nødt til å ta betalt for sine produkter for å betjene alle sine kostnader. Hvordan skal de private aktørene kunne konkurrere med et helt gratis alternativ, spør Olav Kolstad.

Rapporten er gjort på oppdrag fra Forleggerforeningen, og man kan innvende at dette er et bestillingsverk som gir de svarene Forleggerforeningen ønsker å høre.

- Juss er ingen eksakt vitenskap, og i rapporten peker jeg også på at det finnes motargumenter til at NDLA bryter EØS-avtalen. Særlig er spørsmålet om hvorvidt NDLA driver en økonomisk virksomhet diskutabelt. Men jeg mener NDLA faller innenfor statsstøttereglene, og således bryter med EØS-avtalen, sier Kolstad.

Styreleder i NDLA, Marit Schønberg, er uenig i Kolstads vurdering.

- Vi utredet selvfølgelig lovligheten før oppstarten av NDLA og har nå fått en fersk juridisk betenkning som sier at det vi gjør er en del av fylkeskommunenes kjerneområde og dermed ikke lovstridig, sier hun til Klassekampen.

NDLA har som målsetning at 40 prosent av det som utvikles av digitale læremidler, skal kjøpes inn fra andre innholdsleverandører, som for eksempel forlag.

- Er det ikke en formildende omstendighet at NDLA bruker noe av statsstøtten til å kjøpe inn læremidler fra kommersielle aktører?

- Det har egentlig ingenting å si i forhold til statsstøtteregelen. Poenget er at de private konkurrentene ikke har noen sjanse til å konkurrere med en aktør som får dekket alle sine kostnader gjennom statsstøtte og som kan tilby et gratis produkt til de videregående skolene. Følger man økonomisk logikk, vil skolene velge det alternativet som er billigst, det vil si NDLA. På sikt vil det ikke bli noen private aktører igjen i dette markedet, sier Kolstad.

Kunnskapsdepartementet har innrømmet at de er noe urolig for den posisjonen NDLA kan få, men har likevel ikke foretatt seg noe i sakens anledning.

- Jeg tror dette er en sak det har gått politisk prestisje i, sier Kolstad.

Nå har Den norske Forleggerforening bestemt seg for å klage inn saken for ESA, kontrollorganet i EØS.

Under et seminar i Oslo i går om digitale læremidler, ble det uttrykt sterk motstand mot NDLA, både fra bransjeaktører og lærerkrefter, ifølge Aftenposten.

Blant annet i Hordaland har flere skoler fått pålegg fra fylkeskommunene om å bruke digitale læremidler fra NDLA.

- Ved min skole har det vært cirka femti prosent kutt i innkjøp av lærebøker, sier Rune Stadsnes, dr.scient ved Fyllingsdalen videregående skole, til Aftenposten. Han stiller spørsmålstegn ved om de digitale læremidlene er gode nok til at elevene får godt nok læringsutbytte.

- Elevene uttrykker at NDLA er vanskelig å bruke når man skal forberede seg til prøver. Tester i klassen viser at elevene som har kjøpt bøker presterer bedre, sier Stadsnes.

Bergens Tidende har nylig hatt fokus på hvordan digitale læremidler fra NDLA blir en stadig større del av pensumet ved de videregående skolene i fylket.

Forlagene er bekymret for mindre mangfold av læremidler og ser konturene av et statsforlag som vil gjøre det svært vanskelig for de etablerte forlagene å overleve i undervisningsmarkedet. Forlegger William Nygaard truet under gårsdagens seminar med å gå til rettslige skritt, ifølge Aftenposten.

- Dette er en direkte trussel mot ytringsfriheten. Det er undergraving av mangfold fordi markedet forsvinner. Det er også brudd på EØS’ konkurranseregler. Vi kommer aldri til å gi oss på denne saken, sa Nygaard.

Forlagene har lenge vært skeptisk til NDLA. Men også Kunnskapsdepartementet har betenkeligheter med prosjektet.

Norske forlag er bekymret for at Nasjonal digital læringsarena (NDLA) i praksis skal få monopol på digitale læremidler i Norge. Det fylkeskommunale foretaket har som formål å tilby elever i videregående opplæring gratis digitale læremidler i samtlige fag. Nå reagerer også Kunnskapsdepartementet på ambisjonene og målsetningen.

- Vi deler noe av den bekymringen forlagene har på dette området. Vi er opptatt av at det skal være konkurranse i læremiddelmarkedet og at det er kvaliteten på læremidlene som skal være utslagsgivende for hva skolene velger. Nå skal det også legges til at omlag 40 prosent av NDLAs midler, bruker de til innkjøp av læremidler fra eksterne forlag, noe som betyr at NDLA også bidrar til å skape et marked for digitale læremidler, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbeth Rugtvedt.

I Sogn og Fjordane har fylkeskommunen kommet med sterkt påtrykk i forhold til de videregående skolene om å benytte seg av NDLA i undervisningen. Dette har heller ikke Rugtvedt sans for.

- Jeg synes ikke dette er et godt signal. Fylkeskommunene bør passe på at skolene kan ha et variert tilfang av læremidler og ikke låser de for mye til NDLA. Samtidig er det en annen verden der ute enn tidligere hvor deling og gratis digitalt innhold er kommet for å bli, selv om ikke dette nødvendigvis er i forlagenes interesse. NDLA ble også skapt for å dekke et behov som ikke fantes fra før, sier Rugtvedt.

- Fylkeskommunene kan bli fristet til denne typen modell for å spare penger til læremidler – og heller bruke penger til andre ting. Hva vil departementet foreta seg hvis dette blir gjengs mange steder?

- Jeg tror ikke det er noen grunn til å være så pessimistisk foreløpig. Men vi følger nøye med på utviklingen i dette markedet. Fylkeskommunene får tilført store midler hvert år gjennom rammeoverføringer, og det er ikke noe grunnlag for ikke å satse på innkjøp av læremidler. Etter at det ble en utlånsordning på skolebøker til videregående har vi økt midlene til fylkeskommunen, og det bør være rom for å skifte ut bøker omlag hvert tredje år, sier Rugtvedt.

Selv om det for noen fylkeskommuner kan være fristende å satse på gratis digitale læremidler og bruke penger på andre viktige formål, tror ikke Rugtvedt at lærerne vil la dette skje.

- Lærerne vil ikke akseptere en utvikling hvor skolene har tilgang til eventuelt for dårlige og ensartede læremidler. Det vil vekke sterke reaksjoner hos skolene hvis de ikke opplever at rammene fylkeskommunen får blir brukt på en fornuftig måte, sier hun.

- Naivt fra Rugtvedt
Ine Marie Eriksen Søreide (H) er leder i Stortingets kirke-, utdannings- og forksningskomite. Hun mener Rugtvedt er naiv når hun sier at lærerne har makt til å påvirke fylkeskommunenes læremiddeltenkning.

- Det kan fort bli et sterkt press på skoler og rektorer om å bruke de læremidlene som koster fylkeskommunen minst, altså NDLA. Ikke fordi fylkeskommunene vil være slemme, men ut fra iskalde økonomiske beregninger og fordi man da kan prioritere andre fylkeskommunale oppgaver mer. Jeg deler forlagenes bekymring om monopoldannelse og ensretting av læremidler gjennom NDLA. Det som er ubegripelig er hvorfor departementet ønsket et NDLA i et læremiddelmarked som fungerer godt. Konkurransen mellom forlag er svært viktig for å utvikle god kvalitet på læremidler. Nå skrur man altså tiden tilbake og man kan få en monopolsituasjon hvor det ikke lenger er konkurranse i dette markedet, sier Eriksen.

For forlagene betyr dette vesentlig mindre salg til dette markedet framover. Cappelen Damm har en markedsandel på videregående på godt over 30 prosent, og dette er dermed et svært viktig inntjeningsområde for forlaget.
- Utlånsordningen på videregående er en ny situasjon for oss. Fra å ha vært vant med at elevene kjøper bøker selv hvert år, er vi nå avhengige av at fylkeskommunene prioriterer innkjøp av bøker etter hvert som bøkenes slites ut. Da utlånsordningen ble vedtatt kom det signaler om at det bør være en utskiftingstakt på 3-4 år på disse bøkene. Men noen forsikringer om dette har vi ikke fått. Skal vi kunne fortsette med redaksjonell nyutvikling, er vi nødt til å vite at det finnes et marked for disse læremidlene, sier Skogvold.

Paul Hedlund, forlagsdirektør i Gyldendal Undervisning, deler uroen.
- Videregåendemarkedet er til forskjell fra grunnskolemarkedet svært fragmentert og oppdelt. Svært mange kurs har få elever, noe som betyr at det må utvikles læremidler i et stort antall fag til små grupper. Dette er kostnadskrevende og blir ikke enklere når man har en utlånsordning. I et fag som har 2.000 elever på landsbasis, kunne vi før regne med å selge 1.000 nye bøker til dette faget. Med en utlånsordning får vi kanskje solgt bare 10 prosent av dette per år. Det er svært viktig at man får til en rask utskiftingstakt av disse læremidlene, ellers går det utover mangfoldet av læremidler, sier Hedlund.

Forsterket monopolfrykt
Men det er flere skjær i sjøen for læremiddelforlagene. NDLA (Nasjonal digital læringsarena), som eies av fylkeskommunene, skal på sikt tilby gratis digitale læremidler i samtlige fag til elever i videregående opplæring. Forlagene frykter monopoltilstander.

- Vi hører røster fra politisk/administrativt fylkeshold om at det er press på skolene til kun å benytte digitale læremidler fra NDLA. Dersom slike holdninger blir etablert praksis, får vi en svært uheldig ensretting av norsk skole: I verste fall ett læremiddel per fag over hele landet. Det kan verken lærere, departement eller noen som er opptatt av norsk skole sitte stille og se på,
sier Hedlund.

I Cappelen Damm jobber seks personer med utvikling av digitale læremidler, og satsingen forutsetter et åpent marked hvor betalingsviljen er til stede.

- Det norske skolebokmarkedet er ikke tjent med at det bare er én leverandør av digitale læremidler til den videregående skolen. Reell konkurranse mellom ulike aktører er en forutsetning for nyutvikling av gode, digitale læremidler og for at forlagene skal tørre å satse i dette markedet, sier Skogvold.

En del av midlene til NDLA, brukes til å kjøpe digitalt innhold fra andre, digitale innholdsleverandører. Gyldendal Undervisning ser ikke på seg selv som noen underleverandør til NDLA.

- Vi betrakter NDLA som en konkurrent, og vi ønsker ikke å selge digitale læremidler til en aktør som kan vise seg å bli en monopolist på digitale læremidler på sikt, sier Paul Hedlund.