Hilde K. Kvalvaag.

Boka til Hilde K. Kvalvaag var den einaste ungdomsromanen som var nominert blant årets bøker i Dag og Tid, men mellom dei andre nominerte var både Carl Frode Tiller, Lars Amund Vaage, Jon Hellesnes og Ottar Grepstad.

– Jøss, det er utruleg! Eg hadde ikkje venta at ein ungdomsroman ville hevda seg i konkurranse med skjønnlitteratur for vaksne og sakprosa, seier vinnaren til Dag og Tid.

I fjor haust fekk Hilde K. Kvalvaag Brageprisen for «Fengsla», og tidlegare har ho fått ei rad andre prisar for bøkene sine. Den nye romanen kom også på langlista til U-prisen, og ungdomane gav boka heiderleg omtale.

Etter at ho debuterte i 2003, har ho skrive tre bøker for born og ungdom og éi vaksenbok. «Fengsla» har no kome i nytt opplag.

Ian McEwan

The Jerusalem Prize blir delt ut annet hvert år og går til en forfatter som i sine bøker er opptatt av ”individets frihet i samfunnet”.

Juryen legger vekt på at «McEwans personer kjemper for sin rett til å uttrykke egne ideer og leve i tråd med disse miljøer med politisk og sosial uro. Hans kjærlighet til karakterene, og den overbevisende måten han beskriver kampen deres på, gjør ham til en av de viktigste forfatterne i vår tid.»

Ian McEwan vil ta imot prisen 20. februar, i forbindelse med at den internasjonale bokmessen i Jerusalem går av stabelen for 25. gang.

Ingrid Storholmen

I begrunnelsen for årets tildeling heter det: «Storholmen har helt siden debuten vist vilje til å eksperimentere med språk og form samt med selve formgivningen av bøkene sine. Både lyrikksamlingene og prosaboken har mottatt priser for utforming, blant annet fikk «Siriboka» i 2008 Grafills pris for årets vakreste bok.

Ingrid Storholmens forfatterskap kan kjennetegnes ved djervhet og idérikdom. Tekstene hennes er samtidig både innadvendte og utadvendte. Hver bok kombinerer det nære og subjektive med en større, overordnet tematikk som fremtrer på overraskende og overbevisende måter.

Ingrid Storholmen (f. 1976) debuterte med den kritikerroste lyrikksamlingen «Krypskyttarloven» i 2001. Etter debuten markerte hun seg ytterligere med utgivelsene «Skamtalen. Graceland» (2005) og «Siriboka» (2007). Storholmen har parallelt med lyrikkutgivelsene iscenesatt tekstene sine, framførelser som har gitt henne renommé også som performancekunstner. Hennes første prosabok «Tsjernobylfortellinger» kom våren 2009. For denne boken ble hun nominert både til Brageprisen, Ungdommens kritikerpris og Kritikerprisen. Hun ble tildelt Bokhandlernes forfatterstipend 2010, og hun mottok Sultprisen 2010 for sitt samlede forfatterskap.

Mads Wiel Nygaards legat er en anerkjennelse av et kvalifisert forfatterskap, og skal være en oppmuntring og inspirasjon i det videre arbeidet.

Fjorårets prisvinner var Arne Lygre.

Helga Flatland.

I begrunnelse for årets tildeling heter det blant annet: «Helga Flatlands roman er preget av sikker språksans og følsomt gehør for detaljer og nyanser i mellommenneskelige relasjoner og for livet som må gå videre. Komposisjonsmessig er romanen fortalt gjennom et flettverksgrep av fire hovedkapitler med hver sin fortellersynsvinkel: Trygve og Tarjei, to av de omkomne soldatene forteller hvert sitt kapittel, et tredje kapittel blir fortalt av mor til Tarjei, og et fjerde kapittel av faren til Trygves nærmeste venn i hjembygda. Denne teknikken lar leseren få et uvanlig innblikk i et lite samfunn der alle kjenner alle.»

Flatland er vokst opp i Flatdal i Telemark og nærheten til bygdesamfunnet preger debutromanen. Romanen handler om tre unge barndomsvenner fra samme bygd – Tarjei, Trygve og Kristian – som beslutter å verve seg til de norske styrkene i Afghanistan. De kommer tilbake i tre kister.

Romanen handler ikke så mye om krigen i Afghanistan, som om hvorfor de unge guttene dro, og hvordan foreldre, søsken og venner i et tett lite samfunn reagerer på at guttene ble krigsofre.

Aschehougs debutantstipend utdeles årlig av Aschehoug forlag til en av forlagets debutanter. Stipendet er på 30 000 kroner.

I fjor gikk prisen til Kjersti Vik for romanen «Mandø».

Hilde Hagerup.

De andre nominerte er:
Axel Hellstenius og Morten Skårdal: «Fittekvote»
Sigbjørn Mostue: «Den siste magiker»
Tor Arve Røssland: «Svarte-Mathilda»
Arne Svingen og Christoffer Grav: «Med egne øyne»

Nominasjonene er basert på ungdoms egne anmeldelser på www.uprisen.no. I nominasjonsjuryen satt Vilde Antonie Haug Slottemo (14 år, Verdal), Andreas Bentzrød (15 år, Stavern) og Synne Eilertsen (14 år, Finnsnes).

De fem titlene på kortlisten sendes nå ut til åtte ungdomsskoleklasser som har siste ord når ungdommen selv kårer årets ungdomsbok. UPrisen deles ut under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer i mai.

På uprisen.no ligger 164 anmeldelser fordelt på 34 titler som utgjør listen over alle norske ungdomsbøker utgitt i 2010. Av anmeldelsene er hele 79 % skrevet av jenter, mens 16 % er skrevet av gutter. 5 % har ikke oppgitt kjønn. Bøkene derimot, har en overvekt av mannlige forfattere. 62 % av bøkene er skrevet av menn, mot 38 % av kvinner. Blant bøkenes hovedpersoner er det like mange jenter som gutter.

UPrisen er et samarbeid mellom Foreningen !les, Norsk Litteraturfestival og Den kulturelle skolesekken i landets fylker.

Kulturminister Anniken Huitfeldt delte ut Arks barnebokpris til Ingunn Aamodt på Ark Egertorget i Oslo.

– Dette er den skumleste boken jeg har lest, uttalte en av elevene fra Linderud skole. Elevene fra denne skolen var til stede under prisutdelingen og representerte dermed også de 10.000 elevene som har vært med på å stemme frem årets prisvinner.

– Dette er den viktigste prisen en barnebokforfatter kan få, og det er fordi det er leserne som bestemmer vinneren, sa Ingunn Aamodt. Hun har til sammen skrevet nærmere 40 bøker, bl.a. bøkene om Pulverheksa.

– Jeg setter meg ned og jobber fra 9 til 15, og da blir det jo litt bøker, da, sa den glade vinneren som lovte å skrive flere skumle historier.

Prisen er på 25.000 kroner, og ble i år delt ut for niende gang.

«Dukken» er en av bøkene i grøsserserien «Marg & Bein».

De andre nominerte var:

Sigbjørn Mostue: «Den siste magiker»
Øystein Bache: «Opp ned… og litt til siden»
Ingeborg Dybvig: Nobelmysteriet»
Nina E. Grøntvedt: «Hei, det er meg»

Krimdebutant Jan-Erik Fjell stakk av med Bokhandlerprisen.

Boken kommer ut på Juritzen Forlag, og det er dermed også første gang en forfatter på et lite forlag får denne prisen.

Forlegger Arve Juritzen var naturlig nok svært fornøyd.

– «Tysteren» har gått forbi alle de andre krimdebutantene og alle veteranene. Det er bare Unni Lindell som selger mer, men det er ennå lenge til jul, sa Juritzen. Han benyttet samtidig anledningen til å takke bokhandlerne, som han omtalte som «grunnfjellet» i den norske bokbransjen. – Dere imponerer meg med deres kunnskap og entusiasme, sa han.

Avstemningen har foregått i to runder, hvor den første var en nominasjon. Vinner av prisen ble den boken som fikk flest stemmer i stemmerunde 2.

De andre nominerte var:

Eystein Hanssen: «De ingen savner»
Tom Kristensen: «Dypet»
Tom Egeland: «Fedrenes løgner»
Gaute Heivoll: «Før jeg brenner ned»
Carl Frode Tiller: «Innsirkling 2»
Tove Nilsen: «Nede i himmelen»
Unni Lindell: «Sukkerdøden»
Henrik Langeland: «Verdensmestrene»
Gunnar Staalesen: «Vi skal arve vinden»

Gaute Heivoll fikk Brageprisen for sin kritikerroste roman «Før jeg brenner ned».

Om Gaute Heivolls bok sa juryen at den var «en nervepirrende og suggererende roman preget av uhygge og menneskets mørke sider. Den låner trekk fra thrilleren, dokumentarromanen og kunstnerromanen, og er skrevet i et språk som er både hverdagslig og utvungent litterært».

Prisen for beste barne- og ungdomsbok gikk til Hilde K. Kvalvaag for romanen «Fengsla». Juryen karakteriserte Kvalvaag som en av de skarpeste og mest personlige fortellerstemmene vi har på skildring av ungdom og brytningstid.

– Jeg har et ambivalent forhold til offentligheten og liker beste å sitte for meg selv og skrive, sa en overrasket Hilde K. Kvalvaag, som først og fremst takket sin redaktør i Det Norske Samlaget, Ragnfrid Trohaug.

Åpen klasse var i år bildebøker, og her var det Stian Hole som fikk prisen for den tredje boken om Garmann, «Garmanns hemmelighet». I 2006 fikk Hole Brageprisen for den første Garmann-boken, «Garmanns sommer».

– Jeg er kry og stolt og føler meg privilegert. Jeg bor i et privilegert land og tilhører en privilegert generasjon. Jeg vil fortsette å jobbe hardt, for det tar tid å bli god. Takk for oppmuntringen så langt, sa Stian Hole.

Brageprisen i kategorien sakprosa gikk til Tone Huse for «Tøyengata – et nyrikt stykke Norge». Om denne boken mente juryen: «Forfatterens mikroskop fanger byens utvikling fra sekstitallet til våre dager. Intervjuene med nåværende og tidligere beboere får teksten til å leve, og avdekker samtidig de historiske kreftene som har endret hovedstaden vår.»

Brages hederspris gikk til en av Norges mest leste forfattere gjennom de siste tretti årene. «Hedersprisvinneren skriver om vanskelige temaer på en måte som gjør at mennesker finner gjenklang i sine liv. Vi forstår hvorfor hun må skrive om dem – og vi lese om dem. Og bøkene hennes er hele veien preget av fortellerkunst av høy kvalitet.».

– Sånn kan det gå, sa en tilsynelatende himmelfallen prisvinner, før hun leverte kveldens mest personlige og sprudlende tale.
– Jeg vil også takke alle mine lesere som jeg aldri ser ansiktet på, sa Herbjørg Wassmo.

Romanen ligger også høyt opp på bestselgerlisten, og den har allerede solgt 25.000 eksemplarer.

Forlaget Agora Publishing skal gi ut boken på norsk høsten 2011.

Sigrid Combüchen har skrevet en rekke bøker, og har vært nominert til Augustprisen flere ganger tidligere, uten å vinne. I år var hun imidlertid den største favoritten.

Augustprisen i klassen for barne- og ungdomsbøker gikk til Jenny Jägerfeld for romanen «Her ligger jag och blöder», mens beste faktabok ble «Den röda grevinnan» av Yvonne Hirdman.

«Tonje Glimmerdal» vart tidelt m.a. Brageprisen og Kritikarprisen og selte nest mest av alle nye barnebøker i 2009. Maria Parr har no stor internasjonal suksess. Boka er selt til sju land, mellom anna Kina og Russland.

Redaktør for barne- og ungdomslitteratur i Samlaget, Ragnfrid Trohaug seier dette om tildelinga:

– Maria Parr klarer kunststykket å skrive fram ei verd som både er eksotisk og annleis for dei som ikkje er kjende med norske forhold, og samtidig universell. Det trur eg er nøkkelen til «Tonje Glimmerdal» og Maria Parrs store suksess i utlandet og det viser seg ikkje minst i denne gjeve barnebokpristildelinga. Å bli kåra til årets barnebok i Tyskland av die Zeit er så stort at ein får lyst å slå saltomortale på ski, akkurat som Tonje i boka til Parr.

Prisen er på 8000 euro, og den vert delt ut under ein sermoni på Litteraturhuset i Hamburg 25. november.