Det gjør vondt i magen å lese Taran Bjørnstads ungdomsbok «DBY», og etter endt lesing sitter du med en stor klump i halsen. Romanen oppleves som sterk, ærlig og kompromissløs. Uten at den på noen måte kan kalles spekulativ.
Kalle, Petter, Marianne, Ragne, Mai, Reza og Anine. Sju ungdommer som møtes samme kveld, på samme fest. De debuterer på hver sin måte med ulike følger.
Livets realiteter – og en rekke uheldige omstendigheter – er ingredienser i de syv ulike personenes beretninger som på en fin måte veves sammen til en felles historie. Også en voksen leser har utbytte av denne romanen. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen de sterke følelsene som kjennetegner ungdomstiden. Energien, viktigheten av å leve her og nå, følelsene som oppfører seg som en berg-og-dalbane. Taran Bjørnstad skildrer alt dette på en troverdig og engasjerende måte.
Personene, både de sympatiske og de mindre sjarmerende blant dem, angår leseren fordi forfatterens kjærlighet til dem ser ut til å være så sterk. Dermed blir det også umulig å stille seg likegyldig til det som skjer i denne romanen.
Det er en dreven forfatter og forteller vi har med å gjøre. Spenningen holdes oppe helt til siste slutt, og språket er både godt og «effektivt». Leseren blir hele tiden drevet videre, til tross for at man aner at noe fryktelig vil komme til å skje. Og nettopp denne underliggende uroen, og forutanelsen om «det forferdelige» er noe av styrken ved denne intense romanen.
Stikkord: bokanbefaling









