Du skal ha et hjerte av stein hvis du ikke blir berørt av Tatiana de Rosnays roman «Saras nøkkel».
Man skulle kanskje tro at jødeforfølgelsene og Auschwitz ikke kunne avle flere originale fortellinger, at alt har vært fortalt før. Sånn er det ikke. «Saras nøkkel» er en original og høyst lesverdig historie som fortjener mange lesere.
Jeg måtte sparelese denne romanen, dels fordi jeg ville den skulle vare så lenge som mulig og dels fordi jeg var redd for hva som skjulte seg bak de ennå uleste sidene. Tatiana de Rosnay skriver seg rett inn i lesemuskelen, og det er ikke mulig å forholde seg likegyldig til de hendelsene denne romanen skildrer.
Det er to parallelle historier som blir fortalt. Sara, en ti år gammel jente, gjemmer lillebroren sin i et skap like før familien arresteres av det franske politiet i den beryktede oppsamlingen av jøder i Paris i 1942. Hendelsen er siden blitt kjent som Vél d’Hiv – en hendelse som for en stor del har vært fortiet i Frankrike. Sara låser skapdøren og legger nøkkelen i lommen, overbevist om at hun vil være tilbake om noen timer.
Saras historie flettes inn i en nåtidshistorie med Julia Jarmond i hovedrollen. Hun er amerikaner, men gift med en franskmann og bosatt i Paris. Hun er journalist i et engelskspråklig magasin, og i anledning 60-årsmarkeringen for Vél d’Hiv blir Julia bedt om å skrive en artikkel om denne tragiske hendelsen. Mens hun driver research, snubler hun over Saras fortelling og blir nærmest besatt av å finne ut hva det var som hendte. Det viser seg at hennes egen svigerfamilie også spiller en rolle i historien – noe som fører til stridigheter i den fornemme familien.
Dette er ikke tårefri sone, men forfatteren håndterer sitt stoff med respekt og anstendighet, slik at det ikke blir lettvint underholdning, men en gripende fortelling.
I begynnelsen av boken veksler det mellom Saras og Julias historier. Av naturlige grunner blir Saras stemme etter hvert borte og det er jakten på henne som overtar som spenningsdrivende element i romanen. Saras særegne historie er naturlig nok den som gjør sterkest inntrykk, men også Julias historie fenger leseren.
Det er ingen dødpunkter i denne historien og forfatteren behersker sitt håndverk til fulle. Dette er en rystende roman som ikke lar leseren i fred før den er ferdig – og som spøker i minnet etterpå.
«Saras nøkkel» er en roman som betyr noe, og den stadfester også fortellingens evne til å nå ut til et stort publikum med et stoff som ellers med stor sannsynlighet ville ha forblitt i historiens mørke for de som ikke i utgangspunktet var interessert i temaet.
Tatiana de Rosnay behandler dette stoffet med stor forståelse og respekt, hun fråtser ikke i følelser og gir til kjenne et nyansert syn på et vanskelig kapittel i fransk krigshistorie. Det fortjener hun honnør for.
Som det står i romanen: «Husk. Glem aldri.»
Romanen er oversatt til norsk av Kirsti Øvergaard og utgitt av Bazar. Den fins også i pocket.
Denne teksten har tidligere vært publisert som «Ukens snakkis» på Bok & samfunns gamle nettutgave.
Stikkord: bokanbefaling
