Forfattar Bror Hagemann meiner det er problematisk når tilsette i bokhandelen tar plassen til kritikarane.
På toppen av boklista ligg no «Reisen hjem» av Lori Lansens. På omslaget til denne boka finn ein som vanleg såkalla «blurbs», uttaler frå ekspertar som har lest boka. Men rosen av «Reisen hjem» tilhøyrer ikkje kritikarane, men tilsette i bokhandelkjedane Notabene og Norli, skriv Dagbladet.
- Dette har vi halde på med lenge, og eg ser no at ein del andre forlag også gjer det, seier forleggar Arve Juritzen i Juritzen forlag, som gir ut boka.
- Bokhandlerne har stor kompetanse. Dei er kvar dag i kontakt med kundar som kjem inn i butikken og spør om råd. Og kundane stoler på råda dei får. Vi ser på desse råda som veldig verdifullle.
I kronikken «Litteraturens løgnspråk», publisert i Dagbladet i midten av mai, skreiv forfattar Bror Hagemann at kritikarane er den eineste instansen lesarane framleis kan stole på ikkje har eigne økonomiske interesser ved bokutgjeving. Han likar dårleg praksisen til Juritzen.
Er det ikke en vel så kompakt mur rundt hvem som kjenner hvem, hvem som har jobbet og jobber i hvilket forlag, hvem som selv er forfattere og hvem som har hvilke venner i kritikerverden?
http://blogg.nrk.no/bok/2011/01/21/kan-vi-stole-pa-en-kritiker/
http://www.forfatterforeningen.no/v2/content/kritikarane-kvalshaug-vs-kr%C3%B8ger
er bare to eksempler på steder hvor bindinger mellom kritikere og forfattere/forlag omtales.
Jeg er selv bokhandler og fester anbefalingslapper på bøker stadig vekk. Noen liker anbefalingene mine og kjøper bøkene jeg dem, andre styrer unna, men økonomisk er det ikke så stor forskjell for meg om jeg selger Lori Lansens eller Jan Grue, selv om jeg blir glad når noen kjøper sistnevnte.
Poenget mitt er vel at vi ikke kan gå ut fra at vi kan stole på noen i dette lille litteraturlandet, det beste er vel å finne noen man stoler på og lytte til dem.