Velge eller vrake?

Monday 28. September 2009, kl 1258

Det er interessant at bokhandlerne uten tvil har fått større makt de siste årene når det gjelder å definere hva slags bøker som skal bli bestselgere.

jorid

Jorid Mathiassen

Det er interessant å se hvordan de mindre forlagene har markert seg ved å få til bestselgere innenfor oversatt skjønnlitteratur som ikke er krim. For det første er det positivt med et alternativ til den allestedsnærværende kriminallitteraturen. For det andre er det godt å se at det går an å få suksess uten å ha et stort apparat i ryggen. Ja, kanskje er det bent fram sånn at det store apparatet blir en hemsko i en tid der det å ha evnen til å snu seg fort rundt blir stadig viktigere.

Man kan spekulere i hva det er som gjør at mindre forlag ser ut til å lykkes bedre enn storforlagene med å finne romaner som når ut til et stort publikum. Kanskje har de store forlagene romaner med tilsvarende salgspotensial på sine lister – uten at de er klar over det. Blant et stort antall titler er det noen få som blir fokustitler, og da er det samtidig en risiko for at man rett og slett satser på feil titler fra egen liste.

De mindre forlagene har den fordelen at de kan gi flere av titlene sine den nødvendige drahjelpen for at de skal få oppmerksomhet. De såkalte kulturforlagene har i tillegg en litterær arv de skal ta være på, mens de små kan tillate seg å være så kommersielle de bare vil. Kanskje er kulturstemplet i ferd med å bli en byrde for de største forlagene.

Etter hvert som et forlag oppnår suksess, vil det også lettere tiltrekke seg nye navn. På den måten blir de mindre forlagene «farlige» konkurrenter. Vi ser nå at flere av de mindre forlagene også satser på oversatt krim, et område der de største forlagene har lykkes godt (kanskje fordi denne sjangeren av en eller annen grunn er mer «stueren» enn annen underholdningslitteratur.)

Så langt, alt vel. Men det er også interessant å se på hvilke konsekvenser det store fokuset på dette toppsjiktet av bestselgere kan få. Selv setter jeg stor pris på gode underholdningsromaner, og håper at både de store og de små forlagene vil lykkes i å finne fram til nye suksesser. Men samtidig er det grunn til å være på vakt. For hva skjer når alle til slutt løper etter de samme titlene? For det første vil det føre til at forlagene blir nødt til å betale stadig høyere forskudd for de mest «hypede» manusene. Og dyre rettigheter kan fort bli til dyrekjøpte erfaringer. Det er ikke alltid de bøkene forlagene tror skal bli bestselgere som virkelig blir det. Fortsatt er det – heldigvis – et innslag av uforutsigbarhet innenfor forleggeriet.

Når store deler av et forlags budsjett går med til å finansiere noen få titler, sier det seg selv at det blir mindre igjen til resten. Min bekymring når det gjelder den oversatte litteraturen, er at det kommer til å gå ut over de bøkene som befinner seg i mellomsjiktet, mellom de utpregede bestselgerne og nobelpriskandidatene. Og det er nettopp i dette mellomsjiktet vi kanskje finner de aller beste leseopplevelsene. De bøkene som krever det ekstra puffet for å nå til topps. Men når verken forlaget selv, bokhandlerne eller media har vilje til å gi dem denne drahjelpen, da skal det godt gjøres at leserne klarer å finne fram til dem.

Noen av disse bøkene får et nytt liv i pocket, og når dermed høyere salgstall i andre omgang. Det gjelder for eksempel Pinnsvinets eleganse av Muriel Berbery (Arneberg forlag), Huset ved moskeen av Kader Abdolah (Gyldendal), Arvetanten av Simonetta Agnello Hornby (Pax) og Saras nøkkel av Tatiana de Rosnay (Bazar). Dette betinger imidlertid at forlagene våger å satse på dem i første omgang – før de vet at de har med en suksess å gjøre.

Et interessant aspekt er også at bokhandlerne uten tvil har fått større makt i de siste årene når det gjelder å definere hva slags bøker som skal bli bestselgere. Da har bokhandlerne samtidig et ansvar for å sørge for at kundene har mange gode leseopplevelser å velge blant. Når det står på plakaten i vinduet til Ark på Egertorget i Oslo at «Ark gir deg valget» – og valget står mellom Cecilia Samartin og Victoria Hislop – da har vi i realiteten ikke noe valg.

Les også: Små forlag med store titler

Stikkord:

Del denne artikkelen på:

Skriv en kommentar