For ekstrem til å være realistisk, har enkelte anmeldere skrevet om Guro Sibekos romandebut. – Jeg aksepterer at enkelte litteraturvitere fra Oslo 3 har et litt annet syn på hva som er realistisk enn meg, svarer Sibeko.
Guro Sibeko debuterer med «Vingespenn»
- Hvordan vil du selv beskrive debutromanen din?
- Som en bok om bedrag og selvbedrag, unnfallenhet og makt. Og som en actionfylt røverhistorie.
- På bokomslaget blir boka presentert som «action», og innholdsmessig går den også i retning av kriminalromanen. Hvilken sjanger har du selv tenkt at boka kan plasseres innen?
- Jeg aner ikke. Hvem er det egentlig som definerer hva som er en sjanger? Finnes det en sjangerbibel? Hvilken Gud har skrevet den? Og kan ikke eventuelt noen som har lest den ta på seg jobben med å båssette boka mi? Jeg ville være evig takknemlig.
- Gjennom «Vingespenn» utfordrer du grensene for hvordan man skriver om 14 år gamle jenter i norsk samtidslitteratur. Hovedpersonen din Silvia Vinge bruker sex som våpen, hun produserer og selger barneporno for å tjene penger, har lesbesex og driver kynisk pengeutpressing. Opplever du at ungdom blir skildret for snilt i norsk litteratur?
- De aller fleste ungdommer er snille. De aller færreste ungdommer har en bakgrunn som kan sammenlignes med Silvias. Jeg er veldig glad for at noen andre velger å skrive om de aller fleste ungdommene, så jeg kan leke meg med de mer ekstreme historiene med god samvittighet. Silvia har forresten også sine gode sider, selv om hun er en munnfull.
- En anmelder skriver: «Silvias utagerende seksualitet er uansett interessant – både hennes kyniske forhold til mennene og hennes utforsking med venninnen Minte. Sibeko tematiserer med dette hvordan seksualitet ikke er noe som leveres på døra, pent innpakket med sløyfe, den dagen poden blir 16/får kjæreste/gifter seg.» Du har selv markert deg som talsperson og aktivist for homobevegelsen. Hvor viktig har din egen bakgrunn vært for hvordan du skildrer Silvias seksualitet?
- På mange måter er Silvia den rake motsetningen av meg. Jeg er opptatt av at alle skal kunne elske hvem de vil, være åpne om det og bli møtt med respekt. For Silvia er sannheten verdiløs. For henne er seksualitet et av mange verktøy hun kan bruke for å få det som hun vil, og det er et verktøy som virker bedre jo mindre folk vet om det. Da jeg var fjorten, syns jeg nærmest det var en plikt å komme ut av skapet over en dobbeltside i Dagbladet. For Silvia er det å komme ut av skapet bare enda en ting det er logisk å gjøre hvis det gavner henne selv – uavhengig av om hun faktisk er lesbisk eller ikke. Silvia har nemlig et like kynisk forhold til kvinner som til menn, og hun utbytter både voksne og jevnaldrende.
- Flere anmeldere mener at handlingen er for ekstrem til å være realistisk. Er du enig i det?
- Overhodet ikke. Men jeg er datter av en Zulukriger, jeg er vokst opp et sted der man kunne risikere å bli angrepet med sabel eller ambrøst, jeg husker hvordan det hørtes ut når man ringte fra en avlyttet telefon på 80-tallet, du vet den gangen Berlinmuren aldri kom til å falle og Nelson Mandela så ut til å være dømt til å dø i fengsel og en ny istid var på vei og kanskje syreregnet kom til å ta oss først. Jeg har opplevd to husbranner der det var flaks at det ikke gikk liv, jeg kan lokke kyr og jeg jobber med seksåringer til hverdags. Jeg aksepterer at enkelte litteraturvitere fra Oslo 3 har et litt annet syn på hva som er realistisk enn meg.
- Boka handler om ungdom, men den er skrevet for et voksent publikum. Du har til og med frarådet de yngste tenåringene å lese boka. Hvorfor det?
- Jeg har ikke tatt noen hensyn når jeg skrev boka, og jeg syns sånn av prinsipp at man skal ta hensyn til barn. Fjortenåringer flest er snille og tror verden er et snilt sted, og det syns jeg de skal få fortsette med en stund til. For de andre fjortenåringene, derimot, tror jeg det «Vingespenn» kan være en morsom opplevelse, men de finner helt sikkert frem til den selv uansett hva jeg sier.
- «Vingespenn» har blitt en av vårens mest omtalte debutromaner. Hvordan oppleves det med så mye oppmerksomhet?
- Oppmerksomhet er moro. Det gjør meg både veldig glad og takknemlig og litt forlegen, men jeg er heldigvis så mørk i huden at nesten ingen ser det når jeg rødmer.
- Hva betyr en god anmeldelse for deg?
- Hvis noen har satt seg ned og lest boka mi nøye, og så tatt seg tid til å formulere hva de syns og begrunne det godt, er det en god anmeldelse selv om anmelderen ikke liker boka. Jeg blir beæret hver gang noen gjør det, enten det er litteraturvitere med eksamener og spalteplass eller sekstenåringer som melder meg på facebook. Tusen takk til alle sammen!
- Du har tidligere jobbet som journalist. Når begynte du å skrive skjønnlitterært, og hvordan fikk du ideen om å skrive «Vingespenn»?
- Jeg har skrevet fortellinger bestandlig. Som barn hadde jeg som mål å skrive en helt fantastisk god bok før jeg gikk ut av ungdomsskolen, eller i alle fall før jeg ble atten. Men da jeg begynte å prøve på ordentlig oppdaget jeg i grunn at jeg ikke hadde noen historier å fortelle som jeg selv orket å leve med den tiden det tok å skrive en roman. Da var det sikkert like greit at andre slapp å lese den romanen også! Det endret seg med Silvia Vinge. Da jeg begynte å skrive om henne, forsto jeg ganske raskt at jeg kom til å fullføre, for Silvia kunne jeg leve med hvor lenge som helst.
- Er du i gang med noen ny bok? Og kan du i så fall si noe om den?
- Ja, jeg jobber med en ny roman. Den handler litt om arvesynd – eller arvedygd, om du vil, litt om å drikke seg full på middelklassefest, litt om diamanter og litt om menneskenes mulige undergang. Og ganske mye om å leve i eksil og å navigere mellom ulike virkeligheter. Jeg tror jeg kommer til å kalle det en actionroman denne gangen også. Jeg lurer på om den sjangeren er ledig og om jeg kan kapre den ved å definere den på Wikipedia, jeg?
- Nevn en bok som har betydd mye for deg.
- Akkurat nå «Menneskehavn» av John Ajvide Lindquist. Jeg leste den i forrige uke og nå går jeg rundt og er glad for at den mannen finns, og at han skriver bøker. Å være glad er en veldig viktig ting, syns jeg.
Stikkord: debutanter, forfatterintervju
Loading ...
